De idiotiske anklagene

Jeg fikk en telefon fra en venninne i dag, som hadde vært med på en minnemarkering for medlemmer av FARC, som ble drept av det Colombianske militæret for noen dager siden. Hun hadde deltatt på markeringen for å vise sin avsky mot måten medlemmer av politiske motstandsgrupper i blant annet Colombia blir brutalt drept, men først og fremst i solidaritet med de drepte og deres pårørende.

I anledning markeringen hadde hun hatt på seg en hettegenser som LO-ungdommen lagde i 2005 i forbindelse med en solidaritetskampanje de da hadde med fagorganisasjoner i Colombia. På genseren står det skrevet "Colombia - mer enn krig og kokain".

Fordi hun gikk med denne genseren ble hun møtt av noen folk som begynte å spørre om hun var klar over at hun støttet FARC når hun deltok på en slik markering, og at hun dermed ga sin støtte til terror og krig i Colombia. (For de som ikke vet det, så er FARC en militant, revolusjonær motstandsbevegelse i Colombia, som kjemper mot den sittende regjeringen og deres undertrykking av det colombianske folk.) Når venninnen min forklarte at hun egentlig ikke visste så mye om FARC, men var på markeringen i solidaritet med sine drepte kamerater i Colombia ble hun ledd av, og ble spurt om hun vanligvis pleide å delta på demonstrasjoner for ting hun ikke hadde peiling på.

Denne type latterliggjøring får man ofte føle på kroppen når man tilhører den politiske venstresiden. Men hvorfor er det slik? Hvorfor skal man som medlem av den politiske venstreside, alltid bli anklaget for å støtte terrorister eller diktatoriske regimer? Og hvorfor blir ikke folk på den politiske høyresiden anklaget på samme måte? Når har et vanlig Høyre-medlem noen gang blitt stilt til ansvar for kuppet i Chile i 1973? Eller når har et Frp-medlem noen gang blitt ansvarliggjort for alle de andre høyreekstremistiske kreftene som finnes, eller tidligere har eksister i verden?

Jeg har valgt å tilhøre den politiske venstresiden fordi jeg ser at det er for mye urettferdighet i verden. Fordi en liten del av verdens befolkning eier store deler av verdens ressurser, og utbytter resten av verdens befolkning. Fordi kvinner blir utsatt for systematisk og kjønnsbasert vold, og til enhver tid må kjempe for en selvstendig identitet uavhengig av sitt kjønn, men det er opplest og vedtatt at det er likestilling i Norge. Fordi dagens nyliberale system er med på å ødelegge jorden vår, men allikevel er det store politiske flertallet for kapitalisme. Jeg tilhører den politiske venstresiden fordi jeg mener alt annet er galskap, og jeg er lut lei av å måtte forsvare mitt syn. Det er på tide at venstresiden slår tilbake. Det er på tide at høyresiden må begynne å svare for sin politikk.

Jeg vil elske hvem jeg vil!

Jeg så på The L Word i dag, og merket et sinne begynne å koke inni meg over alle sneversynte mennesker. Hvordan kan noen mene at de vet hva som er rett og galt, når så mange mennesker er uenig? Hvordan kan noen tillate seg å bestemme at noe er "unaturlig", når det selv for dyr (som vi vet handler ut i fra følelser og instinkter, ikke moral og ansvar) faller seg naturlig?

Vi blir opplært til å tro at vi lever i et relativt oppegående samfunn, en velferdsstat der alle får den utdannelsen de har krav på, og relativt sett skulle ha gode muligheter til å kunne tolke den verden vi lever i. Så hvorfor i alle dager har vi da politikere - med makt - som ikke takler å se to menn kysse hverandre? Hvorfor har vi en statskirke som fordømmer noe så fantastisk som ekte kjærlighet?

Mange snakker om de konservative og religiøst fundamentalistiske, muslimske landene, og fordømmer alle muslimer på samme måte som man fordømte alle sosialister under den kalde krigen, men de glemmer å se på sine egne normer. I det frigjorte Norge tar man fremdeles utgangspunkt i at alle er heterofile. Man må "komme ut av skapet" før samfunnet vet 100% at man ikke er det. Er ikke dette også et utrykk for et land som fremdeles er preget av en religiøs fundamentalisme?

Aksept og toleranse har blitt viktige ord. Jeg aksepterer den du er, jeg tolererer ditt valg. Svært så diplomatisk. Men å bli tolerert eller akseptert har en negativ betoning. Det betyr at noe er norm og noe er avvik, men avviket kan aksepteres eller tolereres, fordi man må... Jeg vil ikke aksepteres. Jeg vil ikke bli tolerert av noen. Jeg vil elske hvem jeg vil. Punktum. Finale.