Hvem trenger NHH, med slike søstre?

Dear Guro,

I am sorry that you were not accepted. It doesn't make you any less smart. You and I both know that you are brilliant.

When one door closes, another one opens.

You will be amazing no matter what you do.

I secretly think you are destined to become a great mathmatician.

Jeg elsker deg.

Focus on the positive.

You are beautiful!

<3 Love Hannah

Duenes død

Hvor fantastisk hadde det ikke vært om denne loven ble gjort universell?

Eventuelt sammen med en lov om å innføre slike reir som de har på Majorstua, hvor dueeggene blir byttet ut mot falske egg...

Reisebrev nummer 1

Hei og hopp fra statene!

Etter nesten nøyaktig en uke, tenkte jeg det var på tide med litt oppdateringer fra "over dammen", og daa passet det spesielt godt at bagasjen min kom i dag (etter mye slit og lange telefonsamtaler med Virgin Atlantic), så jeg kunne lade batteriet på macen. Woho!

Jeg bor hos den gamle vertsfamilien min, som for de som ikke vet det allerede, består av Al og Mary Magnusson - Al er realfagslærer på ungdomsskolen og fotballtrener for vgs, Mary er engelsklærer på vgs og trener for friidrettlaget på vgs, samt litt fotball når hun får tid. I tillegg har vi Hannah som er 17 nå, og skal begynne på College til Høsten, og Jed på 15. Hannah skriver endel, og skal begynne på Sarah Lawrence i New York, som er ett college for diverse kunstfag, mens Jed har tre år igjen av high school, og spiller i tillegg fotball på New Hampshire sitt state team for hans alderstrinn - han og Al skal på en ODP (olympic development program)-cup i morgen i New Jersey med fotballaget hans faktisk. (Vi snakker ordentlig fotball her, ikke sånn amerikansk tullefotball hvor man bruker hendene)

Okei, nok om familie... Etter en lang flyreise (omkring 13 timer med stopp på Heathrow) landet jeg på Logan airport i Boston med ett stykk koffert og null stykk ryggsekk. Dette førte selvfølgelig til endel unødvendig stress og mye ekstra venting hos Virgin Atlantics uovervinnelig elendige kundebehandler, som kunne opplyse om at ryggsekken min ikke var kommet med flyet fra London... Ryggsekken er heldigvis i trygge hender nå, så det er egentlig ikke mer å si om den saken - bortsett fra et lite tips: Hvis du trenger kontakt med Virgin Atlantic sine kundebehandlere, ring dem i Storbritannia, ikke USA!

På Logan ble jeg møtt av Colleen (min beste venninne fra USA) og moren hennes, Ms. Kennedy. Moren til Colleen heter egentlig Kathy, og jeg kjenner familien godt nok til å kalle henne ved fornavn nå, men er så vant til å si Ms. Kennedy, siden hun jobbet på skolen min også, at jeg nok aldri kommer til å slutte med det. Og hvis dere undrer - ja, alle lærere og andre voksenpersoner blir kalt ved etternavn, med mindre man kjenner dem veldig godt.

Fra Logan bar det sørover til Cape Cod - en liten perle av en piratbukt, hvor familien til Colleen deler et sommerhus sammen med endel andre familier. Cape Cod er definitivt et sted man må reise til hvis man vil oppleve strand og varmt vann (og befinner seg i New England), jeg tror aldri Atlanterhavet har vært så varmt som der. I tillegg kan Cape Cod by på fristelser som Pirate's cave (minigolf!), Sundae School (is-kremrestaurant) og stor kino! I løpet av en uke har jeg vært på kino intet mindre enn tre ganger - veldig mye å finne på i New England med andre ord =P

Etter to fine dager på Massachusets sørkyst bar det nordover til New Hampshire og nærmere bestemt Kingston. For de som vil sende post per brevdue i stedet for elektronikk så er adressen 10 cottage street, kingston NH 03848, USA.

Her har jeg tilbrakt 5 fantastiske dager med vær som skifter (på minuttet) mellom 25-35 grader og strålende sol (pluss 80-100% luftfuktighet) til regnstorm og lyn og torden som krever at folk holder seg innendørs og skrur av strømmen. To fotballtreninger har alt blitt avlyst pga lyn og torden - man kan nemlig ikke oppholde seg på åpne flater i slikt vær...til oss fotballspilleres store frustrasjon. (jeg spiller ikke fotball med ødelagt kne altså - bare bittelitt, men jeg er veeeeeldig forsiktig! lover!)

I tillegg til å ha sett alt for mye på film, har jeg vært på "the mall", spist altfor mye is (chocolate peanutbutter twist with hot chocolate fudge and whipped cream eller coockie dough ice cream with hot chocolate fudge and whipped cream - mmmmm), vært på et treningsstudio med egen fontene i inngangspartiet..., kjørt rally på gården til foreldrene til Al, sett maisplanter, vært på graduation party, og alt annet the american life har å by på.

Håper jeg har noe mer spennende å fortelle om i neste brev - i morgen er det 4th of july, det kan jo bli interessant ;)


Until then - so long and thanks for all the fish...

xoxo Guro - living the american dream


PS! Frosk som kvekker hver natt i takt med viften fra "air condition"en er ikke akkurat beste sovemedisinen, hvis noen skulle undre på tidspunktet for e-posten. Midnatt er nemlig way past bedtime i dette landet, hvor alle er i seng før 23, og jeg våkner lys våken klokken 08:30 hver morgen... Verden er snudd på hodet, og jeg lever 6 timer bak dere :)