For noen minutter siden fikk jeg følgende melding fra Caroline i kollektivet mitt:
lever dere?
tenkte å spørre sånn ukentlig for å være sikker. tenk så ekkelt hvis en av oss bare råtnet på rommet og ingen merket det. sykt. svar utbedes innen mandag klokken 22.
Og når jeg tenker meg om, så er det kanskje ikke så veldig merkelig at spørsmålet kommer heller. De siste ukene har jeg kun vært innom kollektivet mitt for å sove noen timer, med unntak av tirsdag og den o'store internfesten på Hulen - der jeg sto for vorspielet. Utover det har jeg drevet valgkamp, sittet i debatt, møtt i org.utvalget, jobbet på Hulen, jobbet på VilVite-senteret, jobbet på Kvarteret, hatt midtsemestereksamen i fysikk, hatt midtsemestereksamen i statistikk, hatt besøk av ett stykk storesøster og to stykk foreldre (det skulle tilsvare tre forskjellige besøk for de som ikke kjenner min familiestatus), spilt TP med inntak av alkohol, spilt TP uten inntak av alkohol, løpt flere mil på 3D-mølle, sittet på lesesalen opptil 12 timer i strekk, og ellers prøvd å opprettholde et sosialt liv.
Og mindre travelt blir det nok ikke fremover. Valgkampen er heldigvis over om en uke (husk å stemme på Min Side før fredag 31.10 klokken 16:00), i tillegg til årets tippeliga (som bør forbigåes i stillhet), men så kommer det store eksamenskjøret, samtidig som høstdepresjonene slår til for fullt hos hele Bergens befolkning, julehysteriet kicker inn, og både Valentourettes og Satyricon kommer til byen. Gjett hvem som skal jobbe begge kveldene...
Nei, kanskje er det på tide med en kollektiv kosekveld igjen, denne gangen inntullet i tepper på sofaen, med kakao og boller, og et stykk TP på bordet? Selv ikke fysikkeksempler for elastisk støt med ett proton som støter inn i ett annet proton slik at begge settes i bevegelse med ny retning, uten at noe mekanisk energi går tapt (noe enhver med litt realkompetanse burde vite er en helt umulig hendelse), kan ødelegge en slik kveld.
Eller hva sier dere?
