Ambisjonsnivå på NHH

Det er eksamenstid på NHH, og de fleste studentene går fra å holde ett veldig høyt partynivå, til å låse seg selv inne på lesesalen og lese til bokstavene faller ut av boken. For en utenforstående kan skolen se tilnærmet forlatt ut, men hvis man kommer seg inn på lesesalen eller biblioteket, så vil man oppdage alle de håpefulle studentene, som ønsker intet mer enn å gjøre det bra på eksamen.

Også har vi de som kanskje ikke setter ambisjonsnivået like høyt. Førstekullistene på NHH skal ha hjemmeeksamen på MET030 - Databehandling for økonomer - neste uke, og it's learning er bombadert med forespørsler om noen vil være på gruppe med andre. Hjemmeeksamen er nemlig en gruppeeksamen, der 2-3 personer skal jobbe sammen fra mandag til fredag.

De aller fleste forespørslene som kommer sier det samme: Hei, jeg lurer på om noen vil ha meg på gruppen sin - er ute etter en god karakter, og jobber hardt. Man kunne nesten tro at samtlige på NHH har ambisjon om A i faget, men den gang ei. Fikk nemlig denne forespørselen her om dagen:

Hei,

Jeg er kanskje litt sent ute, men mangler gruppe til hjemmeeksamen i Data. Er det noen som har plass til meg?

Har egentlig et ganske lavt ambisjonsnivå, og er keen på å jobbe så lite som mulig.

Ser helst at vi er ferdige med eksamen slik at jeg rekker champisfylla på Fella på torsdag.

Hører gjerne fra dere.

Så til de av dere som mener at vi NHH-studenter ikke tenker på noe annet enn karakterer, tenk om igjen. Enkelte tenker tydeligvis mer på neste sjampis-fyll. ;)

Invictus by William Ernest Henley

Out of the night that covers me,
Black as the Pit from pole to pole,
I thank whatever gods may be
For my unconquerable soul.

In the fell clutch of circumstance
I have not winced nor cried aloud.
Under the bludgeonings of chance
My head is bloody, but unbowed.

Beyond this place of wrath and tears
Looms but the Horror of the shade,
And yet the menace of the years
Finds and shall find me unafraid.

It matters not how strait the gate,
How charged with punishments the scroll
I am the master of my fate:
I am the captain of my soul.

NOFX - Re-gaining Unconsciousness

First they put away the dealers,
keep our kids safe and off the street.
Then they put away the prostitutes,
keep married men cloistered at home.

Then they shooed away the bums,
then they beat and bashed the queers,
turned away asylum-seekers,
fed us suspicions and fears.
We didn't raise our voice,
we didn't make a fuss.
It's funny there was no one left to notice
when they came for us.

Looks like witches are in season,
you better fly your flag and be aware
of anyone who might fit the description,
diversity is now our biggest fear.

Now with our conversations tapped
and our differences exposed,
how ya supposed to love your neighbor
with our minds and curtains closed?
We used to worry 'bout big brother,
now we got a big father and an even bigger mother.

And you still believe
this aristocracy gives a fuck about you.
They put the mock in democracy
and you swallowed every hook.

The sad truth is
you'd rather follow the school into the net
'cause swimming alone at sea
is not the kind of freedom that you actually want.

So go back to your crib and suck on a tit
go bask in the warmth of your diaper.
You're sitting in shit and piss
while sucking a giant pacifier,
a country of adult infants.
A legion of mental midgets,
a country of adult infants,
a country of adult infants.
all regaining their unconsciousness

Lego

Nowhere

*I mean, seriously, NOWHERE? For starters, there are like a thousand species of dinosaur.*


Siden sist har det egentlig skjedd ganske mye i livet mitt, men siden slike ting sjelden er av interesser for andre enn meg selv, så lister jeg herved opp kortversjonen av det jeg har gjort siden eksamenskjøret var over i juni:

- sluttet på matematikk ved Universitetet i Bergen
- begynt å studere økonomi ved Norges Handelshøgskole
- blitt med i Teknisk Gruppe (TG) - Kun på prøve enda, men jeg krysser alle fingre og tær.
- blitt fUKENsjonær i Revy:Lys - gleder meg som en liten unge til UKEN10.
- vært på min første camp-festival (dvs. ikke NW og ØYA og slikt), nemlig Storås!
- fått medlemsskap i Camp Æsop!
- vært i London (UK), Pezenas (France) og Hirtshals (DK)
- vært på Kramboden!
- arrangert Aksjonsuken 2009
- Sett Neil Young og Nick Cave live <3

Og ellers sikkert mye jeg burde ha nevnt, kanskje har glemt og et par episoder jeg velger å sensurere bort ;)

*edit*
Og der er det kjent at Storåsfestivalen er konkurs - det var bare triste nyheter...

Sola skinner alltid på lesesalen...

På fredag har jeg eksamen i stat111 - Statistisk metodelære. Akkurat nå sitter jeg på u.phil og gjør alt mulig annet enn å innse at jeg faktisk ikke kan metodene i det hele tatt...

Sola skinner, og noen spiller basketball på basketballbanen utenfor det åpne vinduet. Det har noen gjort siden jeg kom hit litt før 9 i morges. Vinduet er åpent fordi det var lukket i sted, og ble åpnet igjen. Dette kan ha noe med at sola alltid skinner på lesesalen, spesielt når jeg må sitte her inne og lese til eksamen, mens andre kan være ute å spille basketball, eller ligge i parken og sole seg.

Sånn går timene på lesesalen. Lange som et helt år. Enda lenger når vinduet er lukket og solen skinner, men også ganske langt når vinduet er åpent og alle de som har sommerferie spiller basketball utenfor lesesalen.

I morgen setter jeg meg på auditoriefløyen igjen - u.phil er for jus-studenter som kan konsentrere seg uansett vær... Rare folk.

---edit---

Forøvrig kan jeg informere om at jeg badet på Verftet i går (30 minutter før 1. juni!!), og det var ikke kaldt i det hele tatt. Neida! Bare synd at jeg må vente til etter eksamen før jeg kan hoppe i havet igjen.

Formelsamling i MAT112

Ahhh... Ikke nok med at vi får formelsamling i MAT112, noe som er høyst ureglementert, og som enkelte studenter har klart å krangle seg til (uten at det egentlig burde være nødvendig å få) - nå har de søren meg begynt å klage på at de enkle formlene for derivasjon og integrasjon ikke er med i formelheftet.

Jeg føler egentlig at foreleseren min sin reaksjon snakker for seg selv, legg spesielt merke til den herlig, syrlige tonen i siste avsnitt. You go, Tor Sørevik!!

--- e-post fra foreleser Tor Sørevik ---
Som forventet var reaksjonen på formelsamling: "Flott, men gi oss enda flere".
Konkret har jeg motatt ønsker om formler for derivasjon/integrasjon og
trigonometriske identiteter. Det vil jeg ikke gi og her er en kort begrunnelse:

*derivasjon/integrasjon: På dette nivået skal basis formler for derivasjon av
produkt/kvotient og kjerneregelen være like kjent og kjær som den lille
multiplikasjonstabellen i grunnskolen. Det samme med delvis integrasjon.
Jeg kunne selvfølgelig lagt ved de 3 siste sidene i Adams med spesielle,
kryptiske integral, men velger heller å gjøre eksamen uavhengig av disse.

*trigonometriske formler. Disse skal også være kjent fra videregående skole.
Dessuten er det ikke mye som må huskes. Ved små enkle figurer ser en at
sin x = -sin(-x) = cos (pi/2-x); cos(x) = cos(-x) ... osv
Så bør en huske at
sin(u + v)= sin(u)cos(v) + sin(v)cos(u)
cos(u + v)= cos(u)cos(v) - sin(u)sin(v)
(sin(u))^2 + (cos(u))^2 = 1
Alle andre formler er spesial tilfeller og/eller kombinasjoner av disse
f.eks u=v gir:
sin(2v) = 2 sin(v)cos(v)
cos(2v) = 2 (cos(v))^2 - 1 = 1 - 2(sin(v))^2
som kan skrives:
(sin(v))^2 = (1-cos(2v))/2, osv,...

m.a.o. det er ikke mye som må huskes, og det vesle som trengs burde dere fått inn i skallen på videregående.

-tor
--- melding slutt ---

Nok en dag

I dag har jeg gjort en god jobb på eksamensprokrastineringsfronten. Lurer på om det eksisterer et lengre ord en eksamensprokrastingeringsfronten? På ungdomsskolen var det lengste ordet jeg kunne: folkesuverenitetsprinsippet. Det er 27 bokstaver langt. Eksamensprokrastineringsfronten er 31 bokstaver langt. Det er mer enn hele alfabetet vår det...

Uansett, jeg har altså prokrastinert endel i dag. Først sov jeg kjempelenge. En litt kjip bieffekt av pollenallergimedisinen min er at jeg blir kjempetrøtt og ikke klarer gjøre noen ting, hvertfall ikke stå opp. Noen ville kanskje påstå at jeg ikke burde ta den, men de av dere som har hatt gleden av å se meg etter en dag uten pollenallergimedisinen, med hovne øyne og en nese som renner, kan nok skrive under på at litt søvnproblemer er en fryktelig liten bieffekt i forhold.

Etter å ha sovet lenge - eller hvertfall slumret til ca klokka 12, så spiste jeg lunsj med Maria. Lunsj med Maria betyr lunsj på HF, og lunsj på HF betyr gjerne at man sitter i 90 minutter og snakker om alt mulig annet enn matte og fysikk. Det er veldig anderledes enn lunsj i fysikkantina, der vi gjerne kun snakker om matte og fysikk - eller hvertfall snakker om slike ting som man ikke snakker om på HF.

Jeg kom meg faktisk på lesesalen også, og leste (les: regnet) to kapitell i differensialligningsboken min. Det lover godt for eksamen. Så skulle jeg på getin på Hulen klokken 17, men da jeg kom dit fikk jeg beskjed om at bandet hadde kommet klokken 16, så da kunne jeg gå igjen. Siden jeg hadde skrevet på lesesalen min at jeg ikke kom tilbake igjen før 18:30, gikk jeg til byen og brukte opp studielånet mitt på sommerklær jeg kan bruke når det blir så varmt ute at jeg ikke kan lese til eksamen mer.

Tilslutt møtte jeg kuleste Marianne (som flytter til Trondheim til høsten for å begynne på master i nordisk, av alle ting - skikkelig kjipt!) og vi gikk på Chaos for å drikke kaffe. Der leste vi BA, og jeg fant ut at det må jeg gjøre oftere. Bare hør på disse sitatene:

Reaksjon: - Tagging har tatt seg opp igjen. Enkelte har den skeive innstillingen at det er greit å gå løs med spraymaling på offentlig eiendom. Men det er hærværk og straffbart, sier politioverbetjent Svein Bjørn Lornegård til BA.

Hærværk og Straffbart er det tenk, ikke kultur og stilig, neida...
Eller denne fine som jeg dedikerer til alle mine venner som ikke kan fordra NHH-guttene som opptart HF-plassene:

Hvis noen kunne være så vennlig å putte gift i hårgelé, kunne vi bruke de etter hvert tomme lokalene på NHH til å huse folk som er blitt uteliggere på grunn av den kapitalistiske finanskrisen

Man må like BA!


Nå skal jeg og Marianne på butikken for å kjøpe mat til sultne vakter på Hulen - ha en fin dag!

Stopp Goliat! - La olja ligge!

Norge er et av verdens rikeste land. Vi har muligheter til å satse på fornybar teknologi og miljøvennlig forskning, med ressurser de fleste land i verden bare kan drømme om. Vi kan skape arbeidsplasser innenfor nyskapende og framtidsrettet tenkning, arbeidsplasser som vil bidra til å redde vår jord.

Til tross for dette, så velger Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå å trumfe gjennom nok en "seier" i regjering. Regjeringen sier ja til Goliat. Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) vedtok utbygging av oljefunnet Goliat i Barentshavet.

--- Fakta fra Natur og Ungdom ---
Goliat kan bli det første oljefeltet i Barentshavet. Dersom det skulle bli bygget ut vil det bli et av de mest kystnære funnene på norsk sokkel, kun 48 kilometer fra land. Det er det italienske selskapet ENI som er operatør på feltet. Selskapet fant olje under leteboring og nå vil de ta opp oljen.

Ved en oljeulykke vil oljen kunne nå kysten av Finmark på ett og et halvt døgn. Det finnes i dag ikke god nok oljeberedskap som vil kunne takle ulykker så nærme land. Området er svært værhardt og konsekvensene ved et oljeutslipp vil være enormt store for områdets skjøre økosystem.

Statens egne miljøeksperter fagetater advarer sterkt mot å bore i området og regjeringen har selv sagt at området er særlig sårbart og verdifullt.
--- Fakta fra Natur og Ungdom ---



Vi lever i en tid der klimakrisen holder på å vinne over verden, samtidig som finanskrisen skremmer folk til å forbruke (og produsere) mer, stikk i strid med det miljøet er tjent med. Natur og Ungdom stiller et viktig spørsmål på sine hjemmesider: "Hvordan skal vi forsvare ovenfor verdens fattigste, som allerede kjenner klimaendringene på kroppen, at vi visste hvor farlige klimaendringene var – og allikevel åpnet vi et nytt havområde for oljevirksomhet?"

Når skal Arbeiderpartiet og de andre oljekåte politikerne på stortinget forstå at mer oljeutvinning er ikke to skritt frem, men hundre tilbake? Steinalderen ble ikke slutt fordi verden gikk tom for stein. Vi må kjempe sammen med miljøbevegelsen, SV og Rødt, i kampen mot Goliat, og i kampen mot mer oljeutvinning. La oss begynne å satse på miljøvennlig forskning og fornybar teknologi - bare sånn kan vi komme oss fremover - La olja ligge!

Darabi henrettet - kampen fortsetter!

Fordi det er en utrolig viktig historie, og fordi jeg - etter litt for mange timer på lesesalen - ikke er i stand til å skrive noe vettugt selv, videreformidler jeg herved Ginas blogpost med historien til Delara Darabi og andre mindreårige som sitter på den iranske "death row".


I utgangspunktet var dette en bloggaksjon for å redde Delara Darabi, men til tross for lovnader fra iranske myndigheter om at henrettelsen var utsatt ble hun henrettet den 1.mai. Man tror at de fremskyndet henrettelsen for å minimere bråk internasjonalt. Fremdeles sitter det mange mindreårige og venter på dom i iranske fengsler. Det er derfor viktig at protesten fortsetter!

Delara Darabi ble henrettet for et mord som ble begått da hun var 17 år gammel. Hun tilsto opprinnelig drapet, men trakk senere tilståelsen og sa at en venn hadde bedt henne om å ta skylden for mordet fordi de trodde at hun som mindreårig ikke ville risikere henrettelse.

Rettslige skritt for å få Delara Darabi løslatt førte ikke frem, selv om nasjonal og internasjonal oppmerksomhet rundt saken hennes tydeligvis har resultert i en lang behandling i rettsvesenet. Iranske myndigheter brøt 1.mai sine løfter om at henrettelsen av Delara Darabi var utsatt i to måneder. Istedet benyttet de anledningen til å henrette henne i morgentimene samme dag, uten å varsle verken familien eller advokaten hennes. En kynisk avgjørelse, for å unngå ytterligere nasjonalt og internasjonalt press for å benåde Delara eller utsette henrettelsen ytterligere.

Iran har henrettet minst 42 mindreårige forbrytere siden 1990, åtte av disse ble henrettet i 2008 og en i januar 2009. Her kan du lese om barnehenrettelser i Iran.

(Teksten over er basert på tekster fra Amnesty Norge)

I går (6.mai) protesterte Amnesty i over 20 land, og leverte en kondolanseprotokoll til iranske myndigheter der tusenvis hadde erklært sin avsky mot avgjørelsen. På den iranske ambassaden i Norge kom ingen ut for å ta i mot over 2000 norske kondolanser.

Lenge har Darabi gitt iranske fengslede mindreårige et ansikt. Måtte ikke freden senke seg over hennes minne, men tvert i mot - kampen må fortsette i Darabis navn. La oss fortsatt fortelle hennes histoire.

Følg med på Amnesty sine hjemmesider for hvordan du kan bidra.

Eksamensprokrastinering

Det er snart tid for eksamen - kalenderen min sier at første eksamen er om cirka tre uker, men det velger jeg selvfølgelig å se helt bort fra - og i den anledning kommer herved en topp-10-liste over nyttige måter å prokrastinere bort nødvendig lesetid:

1. Rydd rommet. Og da mener jeg ikke bare å flytte ting som ligger på gulvet inn i skuffer og skap. Neida, her mener jeg gå gjennom alt du eier, sorter det etter nyttighet, verdi, bruk, alfabet, whatever floats your boat... Ta ut alt av av klesskapet/kommoden, brett alle klær sammen på ny, organiser de etter farge, størrelse, etc. Dere skjønner tegninga.

2. Vask huset. Hele huset, ikke bare gulv og bad, men vinduer, trappeoppgang, nøkkelhull. Ta en q-tips og skrubb alle skruer du ser, all skitt MÅ bort - hvis ikke vil eksamenslesingen bli helt umulig, trust me.

3. Lag mat. Enhver student vet at uten mat og drikke, duger helten ikke. Derfor er det helt naturlig å bruke tid på å lage mat til hver dag resten av eksamensperioden. Bak brød, kvern kaffe, kjern smør, gå på jakt ...
det viktigste er at du slipper å ha angst for at du ikke får tid til å lage middag mens du leser til eksamen.

4. Sorter iTunes. Denne trenger vel egentlig ingen forklaring, jeg mener alt - år, albumnummer, sjanger, rangering, you name it... Hva er vel kjedeligere enn å måtte bruke unødvendig tid, til å søke seg gjennom tusenvis av usorterte sanger, når en egentlig kunne lest til eksamen?

5. Finn opp et nytt spill. For å kunne sitte lenge på lesesalen trenger man gode pauser. For å få best mulig pauser, må man kunne slappe mest mulig av, og ikke tenke på lesing. Det gjør man gjerne med et spill, og det er derfor nødvendig at du bruker tid på å finne opp det beste avslappingsspillet før neste lesepause.


Jeg kunne sikkert holdt på i all evighet med mulige ting man kan gjøre for å hindre eksamenslesingen i å ta overhånd, men klokken er mye, jeg må på lesesalen i morgen, og det er egentlig et veldig godt punkt på listen å finne på nye måter å prokrastinere bort litt lesetid.


Lykke til og god natt!

Joni Mitchell - Both Sides Now

Liste: 5 feel-goodfilmer!

Jeg tar Annahs "utfordring" på strak arm, og lister herved opp mine topp 5 feel-goodfilmer (akkurat i dette øyeblikk, hvertfall).

Det burde kanskje nevnes at "dette øyeblikk" fortiden er andre time på lesesalen, klokken 10:10 på en onsdag, etter en allerede overstått forelesning i Calculus 2 - mulig det spiller litt inn på fantasien min.

En annen ting som kanskje burde nevnes er min favorittregisør, Quentin Tarantino, ikke akkurat er kjent for å lage feel-goodfilmer (med mindre noen, som meg, mener at From Dusk Till Dawn egentlig burde falle i denne kategorien), så det blir nok mye "jentefilmer" her.

Anyways! Jeg velger å sette opp filmene i typisk alfabetisk rekkefølge, here it goes:

Cinema Paradiso

Italiensk film fra 1988. Jeg velger bare å vise til imdb sine beskrivelse av filmen: "A celebration of youth, friendship, and the everlasting magic of the movies."

High Fidelity
Britisk film fra 2000, basert på en av Nick Hornbys udødelige bøker - need I say more?

Le Fabeleux Destin d'Amelie Poulain

Fransk klassiker fra 2001 - ja, det er faktisk mulig å kalle denne filmen en klassiker allerede!

Love Actually

Britisk julefilm fra 2003. Hva skjer når man blander amerikansk historie med britiske skuespeillere?

Pride and Prejudice (BBC-versjonen)

Britisk BBC-produksjon fra 1995, basert på Jane Austins mesterverk. Noen vil kanskje påpeke at dette var en miniserie for TV, og slett ingen film, men min absolutte favoritt feel-goodfilm vil for all fremtid være den 5 timer lange Pride & Prejudice.

Earth Hour

Correlation

Leserbrev og ny leilighet

Skrev et leserinnlegg til "På Høyden" (nettavis for UiB) her om dagen, tenkte jeg skulle legge det ut for de av mine fryktelig mange lesere :P som ikke er innom Universitets hjemmesider hver dag :)

---
Åpent brev til fakultetsstyret ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet


Det er med stor skuffelse jeg registrerer at Universitetsstyret nå åpner for en prøveordning med ansatt ledelse på de fakultet som ønsker dette.

Universitetet er en av vår tids viktigste demokratiske samfunnsinstitusjoner, og da er det naturlig at hele institusjonene bærer preg av dette, gjennom blant annet demokratisk valgte ledere på alle nivå.

Men denne saken er allerede vedtatt av Universitetsstyret, så derfor vil jeg heller komme med en oppfordring til mitt eget fakultet. La ikke dette bli en sak som dysses ned og avgjøres av fakultetsstyret bak lukkede dører.

Gjør heller dette til en stor sak, en sak som kan engasjere både ansatte og studenter ved fakultetet, og la avgjørelsen på hvorvidt Mat-Nat skal ha ansatt eller demokratisk valgt leder, bli vedtatt gjennom urnevalg.

På denne måten sikrer vi hvertfall at avgjørelsen blir mest mulig demokratisk fattet, og den ledelsesformen med størst forankring blant alle på fakultetet vil vinne.

Guro Grimstad,
student ved Matematisk Institutt
---

I andre nyheter er jeg for tiden på jakt etter nytt sted å bo, da jeg etter jobb i dag oppdaget mugg på soverommet mitt. Her snakker vi fuktskade i yttervegger som fører til at puter som lå ved veggen mugnet - not good at all...

Det som er litt fint er at jeg etter kun 30 minutt på finn.no og hybel.no allerede har fått to visninger på veldig fine kollektiv :)

Et historisk valg!

Det er dags for rektorvalg ved Universitetet i Bergen. Dette valget kan bli en historisk minepæl, basert på hvem som vinner valget. Det er nemlig to kandidater til vervet foreløpig, og en av dem er en aktiv tilhenger av ansatt ledelse på alle nivå på Universitetet. Skulle han vinne valget, vil det mest sannsynlig bli siste gang studentene kan være med å velge sin egen rektor - demokratiets tid på Høyden vil være over.

De to kandidatene er nåværende rektor, Sigmund Grønmo, og nåværende Professor i biomedisin ved det medisin-odontologiske fakultet, Rolf K. Reed. Begge er forøvrig på facebook - Grønmo har til og med sin egen fanside!

Det er flere ting som klart skiller de to kandidatene fra hverandre. Som tidligere nevnt er den ene, Reed, tilhenger av ansatt rektor, mens Grønmo er en aktiv forkjemper for universitetsdemokratiet og valgt ledelse på alle nivå. I tillegg var Grønmo en av de som sto i bresjen for å hindre at Stjernø-utvalget fikk gjennomslag for å slå sammen universitet og høgskoler, mens Reeds prorektorkandidat, Ernst Nordtveit, satt i Stjernø-utvalget og kjempet hardt mot Grønmo.

I sin 4-årsperiode lagde Grønmo en ny viserektorstilling på UiB, nemlig viserektor for internasjonale relasjoner. Dette er en stilling som definitivt har gitt posistive resultater både i form av internajsonal anerkjennelse og utveksling av erfaringer og kunnskap - et viktig ledd i kampen for global utvikling og samarbeid. Denne stillingen vil Grønmo videreføre i neste periode, mens Reed vil fjerne den helt.

I forhold til studenter skriver Reed veldig vagt hvordan han egentlig vil jobbe med og for studentene, mens Grønmo har integrert studentene og studentmedvirkning i de fleste punktene i sitt program. I tillegg er Grønmo særskilt opptatt av at Universitetet skal bære preg av åpenhet og samtale, der studenter og ansatte alle skal ha medvirkningsmuligheter. Og han legger et spesielt fokus på viktigheten av studendemokrati, studentkultur og god aktivitet i både studentmedier og andre studentorganisasjoner.


Som en aktiv tilhenger av Grønmo, vil det selvfølgelig være vanskelig å skrive nøytralt om disse kandidatene, så jeg oppfordrer heller folk til å stille begge kandidatene spørsmål (f.eks. via facebook), lese Studvest, På Høyden og andre medier på Universitetet, og sette seg godt inn i det kommende valget. (Programmene ligger her)

Alle ansatte (både teknisk-administrative og faglige) og studenter ved Universitetet i Bergen har stemmerett ved valget (som går fra 27. mars på Mi Side), og det er utrolig viktig at man bruker denne.


Godt valg!

Noen tanker om det offenltige vs. det private...

Jeg ligger i sengen min, godt under dyna, og drikker te mens jeg oppdaterer meg på blogger og nyheter. Jeg er syk. Ikke farlig syk, bare febersyk, litt forkjølet, ikke-frisk-nok-til-å-gå-på-jobb-eller-lesesalen-syk. Og egentlig kunne ikke feberen kommet mer beleilig.

Eller, egentlig hadde jeg satt pris på om den ikke begynte i går morges, men hadde ventet til eksamen var heeelt ferdig. Men det gikk som det gikk, og nå er det så fryktelig lenge (hele to uker) til innlevering- og midtsemestereksamenshelvettet begynner, at jeg egentlig synes det er helt greit å ligge i senga å være syk.

Spesielt når jeg kan kose meg med Metamorfoser, og ikke er sånn ordentlig influensasyk at jeg bare vil sove hele tiden.

I min oppdatering på blogger og aviser og tegneserier, fant jeg en "analyse" av Frp sitt nye arbeidsprogram, som faktisk var verdt å lese. Spesielt hvis man leser samlingen av forslag Morten har funnet, og ser kjernen i høyresidens politikk: Hvorfor bruke offentlige ressurser på noe det offentlige kan betale private til å gjøre?

Jeg er helt klart kollektivist. Jeg synes det er riktig at alle er med på å drive samfundet fremover. Jeg synes ikke det er riktig at enkeltpersoner selv må betale dersom de blir syke, ønsker utdanning, blir gamle, blir uføre, etc.

Jeg betaler gladelig skatt for at det offentlige strør skoleveien min, vasker lesesalen min, opererer kneet mitt når jeg skader det på fotballbanen, betaler utdanningen min. Jeg betaler også gladelig skatt for at det offentlige gir naboen min de samme godene.

Jeg betaler også gladelig skatt for at barn skal kunne gå i barnehage. Men på samme måte som at jeg ikke vil betale skatt for å nekte barn adgang til offentlig skoleverk, så betaler jeg ikke gladelig skatt for å gi barn adgang til privat skoleverk, eller nekte barn adgang til barnehage. Jeg kommer aldri til å forstå meg på kontantstøtten, og jeg kommer heller aldri til å forstå meg på statlig subsidiering av privatskoler.

Jeg forstår meg heller ikke på dette intense ønsket om å la det private ta seg av det offentliges oppgaver. Jeg stemmer i stortings- fylkestings og kommunetingsvalgene fordi jeg ønsker å bidra (om enn som en veeeldig liten brøkdel) til at det offentlige skjøtter sine oppgaver. Jeg deltar ikke aktivt i demokratiet fordi jeg ønsker at demokratiet skal innsnevres.

Og når ble det forresten gavmildhet å si at "jeg kan godt tjene penger på å gjøre noe det offentlige, med de ressursene jeg tar fra dem i form av økonomisk støtte og arbeidskraft, kunne gjort like bra"? Det private skal ikke drive fensgel, privatpoliti, sykehjem, skoler, sykehus, legekontor, universitet, høyskoler, også videre. Den dagen det skjer, flytter jeg langt vekk og niholder på skatten min.

VilVite

Jeg har kanskje verdens beste jobb!

Okei, det er mulig det er å ta litt hardt i, men jer er så heldig at jeg får betalt for å jobbe med noe av det jeg synes er best i hele verden, nemlig leking med og formidling av naturvitenskap.

Jeg jobber som vitevert på VilVite-senteret i Bergen. Det betyr - som jeg forklarer alle skoleklassene jeg tar i mot på hverdagene - at jeg går rundt i utstillingen på VilVite, i min røde t-skjorte, og svarer på alle spørsmål ungene måtte ha å komme med. Eller som PIL skriver det på fjesboken: "En vitevert vet litt av hvert om det som er verdt å vite..sånn ca:)"

Egentlig så innebærer jobben min at jeg interesserer meg for naturvitenskapelige fag. Hvertfall så mye at hvis jeg ikke har nok bakgrunnskunnskap til å holde et skoleprogram om elektrisitet, selv etter å ha fått opplæring, så bruker jeg noen timer på å lese meg opp på dette på egenhånd - det er jo tross alt gøy å lære at et batteri skaper elektrisitet (selv om mange kanskje vil påstå at dette var noe jeg burde visst på forhånd).


Dette semesteret jobber jeg fredag formiddag, i tillegg til ymse helger og arrangementer på kveldstid. På hverdager holder vitevertene skoleprogram for grunnskolen og vgs, i alt fra "gøy med matte" for barnehageunger til elektromagnetisk stråling for 3.-klassingene. I tillegg til at vi er ute i utstillingen og hjelper til med ulike løyper (f.eks. utforskingsløpye om kroppen, der 3.-4.-klassinger skal svare på oppgaver om alt fra hvor mange meter opp i luften hjertet pumper 1dl blod per slag, til hvilken knokkel som er den minste i kroppen) og ellers går rundt og ser til at alt er som det skal.

I helgene er det åpent for vanlige gjester, og da viser vi 3D-film, holder kjemishow og passer på at alle har det bra. I tillegg feirer vi bursdagsselskap for 8.-12.-åringer. På arrangementene er det firmaer som har sosiale samlinger på senteret, gjerne med vin og mat. Da har vi konkurranser hvor vi måler hvilken gruppe som kan samle inn mest oljepenger, hvem som kommer raskest rundt i sentrifugalskapen og hvem som kan holde seg lengst i lufta på lufthenget.


Det jeg liker aller best med jobben, er nok å se hvor utrolig spennende skoleelvene synes det er å lære om naturvitenskap. Som mattestudent er jeg veldig opptatt av at flere skal interessere seg for realfag, og da er det så utrolig viktig at det finnes slike vitensenter rundt omkring i landet, der barn og voksne kan bli litt mer nysgjerrig på hvordan universet egentlig virker. Jeg husker enda hvor gøy det var å være en uke på sommerskole på NTNU i 9. klasse, og lære om varmepumper og fornybar energi, og jeg husker enda oppskriften på isen vi fikk lage med flytende nitrogen.