25. februar 2009

Et historisk valg!

Det er dags for rektorvalg ved Universitetet i Bergen. Dette valget kan bli en historisk minepæl, basert på hvem som vinner valget. Det er nemlig to kandidater til vervet foreløpig, og en av dem er en aktiv tilhenger av ansatt ledelse på alle nivå på Universitetet. Skulle han vinne valget, vil det mest sannsynlig bli siste gang studentene kan være med å velge sin egen rektor - demokratiets tid på Høyden vil være over.

De to kandidatene er nåværende rektor, Sigmund Grønmo, og nåværende Professor i biomedisin ved det medisin-odontologiske fakultet, Rolf K. Reed. Begge er forøvrig på facebook - Grønmo har til og med sin egen fanside!

Det er flere ting som klart skiller de to kandidatene fra hverandre. Som tidligere nevnt er den ene, Reed, tilhenger av ansatt rektor, mens Grønmo er en aktiv forkjemper for universitetsdemokratiet og valgt ledelse på alle nivå. I tillegg var Grønmo en av de som sto i bresjen for å hindre at Stjernø-utvalget fikk gjennomslag for å slå sammen universitet og høgskoler, mens Reeds prorektorkandidat, Ernst Nordtveit, satt i Stjernø-utvalget og kjempet hardt mot Grønmo.

I sin 4-årsperiode lagde Grønmo en ny viserektorstilling på UiB, nemlig viserektor for internasjonale relasjoner. Dette er en stilling som definitivt har gitt posistive resultater både i form av internajsonal anerkjennelse og utveksling av erfaringer og kunnskap - et viktig ledd i kampen for global utvikling og samarbeid. Denne stillingen vil Grønmo videreføre i neste periode, mens Reed vil fjerne den helt.

I forhold til studenter skriver Reed veldig vagt hvordan han egentlig vil jobbe med og for studentene, mens Grønmo har integrert studentene og studentmedvirkning i de fleste punktene i sitt program. I tillegg er Grønmo særskilt opptatt av at Universitetet skal bære preg av åpenhet og samtale, der studenter og ansatte alle skal ha medvirkningsmuligheter. Og han legger et spesielt fokus på viktigheten av studendemokrati, studentkultur og god aktivitet i både studentmedier og andre studentorganisasjoner.


Som en aktiv tilhenger av Grønmo, vil det selvfølgelig være vanskelig å skrive nøytralt om disse kandidatene, så jeg oppfordrer heller folk til å stille begge kandidatene spørsmål (f.eks. via facebook), lese Studvest, På Høyden og andre medier på Universitetet, og sette seg godt inn i det kommende valget. (Programmene ligger her)

Alle ansatte (både teknisk-administrative og faglige) og studenter ved Universitetet i Bergen har stemmerett ved valget (som går fra 27. mars på Mi Side), og det er utrolig viktig at man bruker denne.


Godt valg!

12. februar 2009

Noen tanker om det offenltige vs. det private...

Jeg ligger i sengen min, godt under dyna, og drikker te mens jeg oppdaterer meg på blogger og nyheter. Jeg er syk. Ikke farlig syk, bare febersyk, litt forkjølet, ikke-frisk-nok-til-å-gå-på-jobb-eller-lesesalen-syk. Og egentlig kunne ikke feberen kommet mer beleilig.

Eller, egentlig hadde jeg satt pris på om den ikke begynte i går morges, men hadde ventet til eksamen var heeelt ferdig. Men det gikk som det gikk, og nå er det så fryktelig lenge (hele to uker) til innlevering- og midtsemestereksamenshelvettet begynner, at jeg egentlig synes det er helt greit å ligge i senga å være syk.

Spesielt når jeg kan kose meg med Metamorfoser, og ikke er sånn ordentlig influensasyk at jeg bare vil sove hele tiden.

I min oppdatering på blogger og aviser og tegneserier, fant jeg en "analyse" av Frp sitt nye arbeidsprogram, som faktisk var verdt å lese. Spesielt hvis man leser samlingen av forslag Morten har funnet, og ser kjernen i høyresidens politikk: Hvorfor bruke offentlige ressurser på noe det offentlige kan betale private til å gjøre?

Jeg er helt klart kollektivist. Jeg synes det er riktig at alle er med på å drive samfundet fremover. Jeg synes ikke det er riktig at enkeltpersoner selv må betale dersom de blir syke, ønsker utdanning, blir gamle, blir uføre, etc.

Jeg betaler gladelig skatt for at det offentlige strør skoleveien min, vasker lesesalen min, opererer kneet mitt når jeg skader det på fotballbanen, betaler utdanningen min. Jeg betaler også gladelig skatt for at det offentlige gir naboen min de samme godene.

Jeg betaler også gladelig skatt for at barn skal kunne gå i barnehage. Men på samme måte som at jeg ikke vil betale skatt for å nekte barn adgang til offentlig skoleverk, så betaler jeg ikke gladelig skatt for å gi barn adgang til privat skoleverk, eller nekte barn adgang til barnehage. Jeg kommer aldri til å forstå meg på kontantstøtten, og jeg kommer heller aldri til å forstå meg på statlig subsidiering av privatskoler.

Jeg forstår meg heller ikke på dette intense ønsket om å la det private ta seg av det offentliges oppgaver. Jeg stemmer i stortings- fylkestings og kommunetingsvalgene fordi jeg ønsker å bidra (om enn som en veeeldig liten brøkdel) til at det offentlige skjøtter sine oppgaver. Jeg deltar ikke aktivt i demokratiet fordi jeg ønsker at demokratiet skal innsnevres.

Og når ble det forresten gavmildhet å si at "jeg kan godt tjene penger på å gjøre noe det offentlige, med de ressursene jeg tar fra dem i form av økonomisk støtte og arbeidskraft, kunne gjort like bra"? Det private skal ikke drive fensgel, privatpoliti, sykehjem, skoler, sykehus, legekontor, universitet, høyskoler, også videre. Den dagen det skjer, flytter jeg langt vekk og niholder på skatten min.