Kornkrise i sør, overflod på Rema

De fleste har nok fått med seg matvarekrisen som pågår verden over, med en fordobling av prisen på matvarer som ris, mais og hvete. For oss nordmenn, har det egentlig ikke så mye å si om kornprisene stiger med 50-60%, vi lever i overflod og velstand uansett. Men for de 3 milliardene av verdens befolkning som har ris som basismatvare, og som bruker mellom 60-80% av inntekten sin på mat, så er dette en gigantisk trussel mot deres eksistens.

Men hva er det egentlig som skaper denne prisøkningen på matvarer? Seniorforvalter Olav Chen i Storebrand kan fortelle at det er to ting som fører til den økte prisveksten. Det ene handler om aksjespekulasjon: Dollaren faller, boligprisene faller, aksjene faller, og investorer og spekulanter går derfor over på råvarer. De kjøper opp store mengder råvarer til dagens pris, håper på prisøkning og kan selge med profitt.

Den underliggende og andre grunnen til prisøkning (som må sees i sammenheng med den forrige) er at det rett og slett er altfor lite mat i store deler av verden i dag. Enkelt forklart er det u-land som produserer råvarer, disse blir kjøpt for en billig penge av store selskaper, som igjen selger råvarene dyrt på verdensmarkedet. Og mens vi kaster flere tonn med mat hvert år i Norge, dør over 25.000 mennesker av sult i Afrika og Asia hver eneste dag.

Investorer og aksjespekulanter tjener dermed penger på å se mennesker dø av sult, mens de selv kan kose seg med gourmetmat hver eneste dag.

Samtidig som investorer kjøper opp råvarer for å tjene raske penger, kan vi se at vår egen Rema 1000 hamstrer ris for å sikre egen vinning. For hvilken krise ville det ikke vært om vi nordmenn måtte spise noe annet enn ris til middag i noen måneder? Vi trenger ikke en gang bekymre oss for at hveteprisen går opp og at det er fare for eksportstopp på kornvarer, 21-nyhtene på NRK kunne nemlig melde at landbruket i Norge har utviklet hvete som overlever fint på norske åkrer.

Så mens det er krise over hele verden, og spekulanter driver kornprisene opp på bekostning av menneskers liv, er det ris nok på Rema 1000 sine lagrer tilsvarende norsk forbruk frem til august - og vi har ikke engang bruk for det. Snakk om rettferdig fordeling!

Certainty

Livet i en veske

Jeg vasket rommet mitt i dag (!) og gikk like gjerne gjennom innholdet i vesken min også. Som andre har gjort før meg tenkte jeg å liste opp innholdet i vesken min:

• SUs prinsipprogram vedtatt 2004


• Prinsipprogramkomiteens forslag til revidert prinsipprogram


• Hordaland og Rogalands forslag til nytt prinsipprogram


• En syvende sans


• Nøkkelknippe


• Pilotbriller


• Grønne solbriller


• Sofies Verden (boka)


• The Hidden Assassins (boka)


• Kortholder fra UiB


• Kortholder fra russ.no


• Lommebok


• Mobiltelefon


• Kondomer


• Tamponger

(er hvertfall på den sikre siden:P)


• Lippgloss fra h&m


• Lebestift fra The Body Shop


• Hårbøyle


• Vannflaske


• Notatblokk fra studentkonferansen til NTL


• iPod


• Paracet


• 5 penner


• TI kalkulator


• 2 regelbøker i matematikk


• Tape


• Kortstokk


• Ørepropper fra NSB sitt nattog


• En liten veske :P


• 3 ølkorker


• Sjokoladepapir


• Tyggegummmi


• Regninger


• Megafon (gatebladet i Bergen)


• Pondus


• Gammel utgave av Arbeideravisa


• Paraply


• Penger fra Marokko


• Rød mappe til Macen min


• Mobillader


• Klanens samlede salmer 1


• Klanens samlede salmer 2


• Klansropet nr. 77


• 2 stk Lypsyl


• Hengelås med nøkkel


• Vervebokk fra SU


• Anti-Lenin-button


• Pins fra Norsk Folkehjelp


• Pins fra Fredskorpset


• Feminist-pins


• 3 sorte strikk fra h&m


• Kvittering fra cc på Lillehammer for grillmat til 702 kroner


• Gul markeringspenn fra NTL


• Tom DOC-pose


• Halvtom Fisherman's Friend-pose


• Deo

og sist men ikke minst...


• SUs vedekter

Tralala, jeg skal begynne å vaske rommet mitt oftere!

Kan en sosialistisk organisasjon støtte væpna kamp?

Diskusjonene om militarisme og væpna frigjøring er en stadig like aktiv og het debatt i SU. Spesielt rett før hvert landsmøte, når SUs prinsipprogram skal diskuteres. Ytterst på den ene siden finner man dem som mener at SU selvfølgelig må støtte all form for frigjøringskamp, fra FARC-geriljaen i Colombia til den palestinske intifada (og midlene disse bruker). På den andre ytterfløyen har vi dem som mener all form for vold må taes avstand fra, uansett hvilken situasjon det er snakk om.

De aller fleste befinner seg et sted mellom disse ytterpunktene, men det er allikevel en klar skillelinje i debatten. På den ene siden står de som mener SU må ha som prinsipp at væpna frigjøring kan forsvares som en siste løsning i gitte tilfeller, og på den andre siden de som mener grunnprinsippet til SU må være pasifisme, men at selv om man ikke støtter midlene som blir brukt, så betyr ikke det at SU ikke støtter kampen som føres.

Et eksempel på dette er spørsmålet om den palestinske intifada. Burde SU som organisasjon støtte selvmordsbombing? Hva hvis målet er militære mål? Eller kan man støtte palestinernes frigjøringskamp, men allikevel ta avstand fra midlene som brukes?

Personlig mener jeg selvmordsbombing og terroraksjoner mot sivile mål er noe man aldri kan støtte, uavhengig av hva begrunnelsen er. Drap av sivile skaper bare mer hat og ikke forståelse. Når det gjelder spørsmålet om militære mål, så mener jeg dette er et nyansespørsmål, som man må ta stilling til i hver enkelt situasjon. Eksempelvis mener jeg ikke at en situasjon hvor en ung palestiner i desperasjon kaster stein på israelsk tanks, er noe SU trenger å ta avstand fra. Hvorfor ikke? Fordi vi hele tiden må spørre oss hva væpna frigjøring og væpna kamp er. Spørsmålet her blir; hvem er terroristen i dette scenarioet?

Hvorfor er det så viktig for meg at SU har pasifisme som grunnsyn? Hva er problemet med å si at som en siste løsning kan væpna frigjøring forsvares? For det første mener jeg at som en revolusjonær, sosialistisk organisasjon som virkelig ønsker å forandre verden, så må SU ta avstand fra alle former for militær organisering. Krig skaper ikke fred, det avler bare mer krig. Dessuten må en sosialistisk revolusjon som skal vare komme fra flertallet, og flertallet trenger ikke våpen.

På den andre siden ligger det i vår grunnleggende analyse av verden, en forståelse av at når noen blir undertrykt og slår tilbake mot den som undertrykker, er det en kamp vi skal støtte opp om under. Så like fullt som at dilemmaet ligger i hvorvidt væpna frigjøring skal fordømmes eller ikke, ligger spørsmålet om det skal være noe urokkelig der. Kan hver sak taes for seg, eller er det nødvendig også for SU som en revolusjonær ungdomsorganisasjon å ha et prinsipp mot vold som aldri fravikes?

Triste nyheter...

Jeg har ingen kommentar, dette er bare fryktelig triste nyheter. :(

Men nå kan vi krysse fingrene og glede oss over ukentlig avis pånytt :)

Hvis noen lurer på hva som er galt med Steinerskolen, les denne artikkelen!

Hurra, Bård Vegard Soljell tar affære :)