Hvem trenger NHH, med slike søstre?

Dear Guro,

I am sorry that you were not accepted. It doesn't make you any less smart. You and I both know that you are brilliant.

When one door closes, another one opens.

You will be amazing no matter what you do.

I secretly think you are destined to become a great mathmatician.

Jeg elsker deg.

Focus on the positive.

You are beautiful!

<3 Love Hannah

Duenes død

Hvor fantastisk hadde det ikke vært om denne loven ble gjort universell?

Eventuelt sammen med en lov om å innføre slike reir som de har på Majorstua, hvor dueeggene blir byttet ut mot falske egg...

Reisebrev nummer 1

Hei og hopp fra statene!

Etter nesten nøyaktig en uke, tenkte jeg det var på tide med litt oppdateringer fra "over dammen", og daa passet det spesielt godt at bagasjen min kom i dag (etter mye slit og lange telefonsamtaler med Virgin Atlantic), så jeg kunne lade batteriet på macen. Woho!

Jeg bor hos den gamle vertsfamilien min, som for de som ikke vet det allerede, består av Al og Mary Magnusson - Al er realfagslærer på ungdomsskolen og fotballtrener for vgs, Mary er engelsklærer på vgs og trener for friidrettlaget på vgs, samt litt fotball når hun får tid. I tillegg har vi Hannah som er 17 nå, og skal begynne på College til Høsten, og Jed på 15. Hannah skriver endel, og skal begynne på Sarah Lawrence i New York, som er ett college for diverse kunstfag, mens Jed har tre år igjen av high school, og spiller i tillegg fotball på New Hampshire sitt state team for hans alderstrinn - han og Al skal på en ODP (olympic development program)-cup i morgen i New Jersey med fotballaget hans faktisk. (Vi snakker ordentlig fotball her, ikke sånn amerikansk tullefotball hvor man bruker hendene)

Okei, nok om familie... Etter en lang flyreise (omkring 13 timer med stopp på Heathrow) landet jeg på Logan airport i Boston med ett stykk koffert og null stykk ryggsekk. Dette førte selvfølgelig til endel unødvendig stress og mye ekstra venting hos Virgin Atlantics uovervinnelig elendige kundebehandler, som kunne opplyse om at ryggsekken min ikke var kommet med flyet fra London... Ryggsekken er heldigvis i trygge hender nå, så det er egentlig ikke mer å si om den saken - bortsett fra et lite tips: Hvis du trenger kontakt med Virgin Atlantic sine kundebehandlere, ring dem i Storbritannia, ikke USA!

På Logan ble jeg møtt av Colleen (min beste venninne fra USA) og moren hennes, Ms. Kennedy. Moren til Colleen heter egentlig Kathy, og jeg kjenner familien godt nok til å kalle henne ved fornavn nå, men er så vant til å si Ms. Kennedy, siden hun jobbet på skolen min også, at jeg nok aldri kommer til å slutte med det. Og hvis dere undrer - ja, alle lærere og andre voksenpersoner blir kalt ved etternavn, med mindre man kjenner dem veldig godt.

Fra Logan bar det sørover til Cape Cod - en liten perle av en piratbukt, hvor familien til Colleen deler et sommerhus sammen med endel andre familier. Cape Cod er definitivt et sted man må reise til hvis man vil oppleve strand og varmt vann (og befinner seg i New England), jeg tror aldri Atlanterhavet har vært så varmt som der. I tillegg kan Cape Cod by på fristelser som Pirate's cave (minigolf!), Sundae School (is-kremrestaurant) og stor kino! I løpet av en uke har jeg vært på kino intet mindre enn tre ganger - veldig mye å finne på i New England med andre ord =P

Etter to fine dager på Massachusets sørkyst bar det nordover til New Hampshire og nærmere bestemt Kingston. For de som vil sende post per brevdue i stedet for elektronikk så er adressen 10 cottage street, kingston NH 03848, USA.

Her har jeg tilbrakt 5 fantastiske dager med vær som skifter (på minuttet) mellom 25-35 grader og strålende sol (pluss 80-100% luftfuktighet) til regnstorm og lyn og torden som krever at folk holder seg innendørs og skrur av strømmen. To fotballtreninger har alt blitt avlyst pga lyn og torden - man kan nemlig ikke oppholde seg på åpne flater i slikt vær...til oss fotballspilleres store frustrasjon. (jeg spiller ikke fotball med ødelagt kne altså - bare bittelitt, men jeg er veeeeeldig forsiktig! lover!)

I tillegg til å ha sett alt for mye på film, har jeg vært på "the mall", spist altfor mye is (chocolate peanutbutter twist with hot chocolate fudge and whipped cream eller coockie dough ice cream with hot chocolate fudge and whipped cream - mmmmm), vært på et treningsstudio med egen fontene i inngangspartiet..., kjørt rally på gården til foreldrene til Al, sett maisplanter, vært på graduation party, og alt annet the american life har å by på.

Håper jeg har noe mer spennende å fortelle om i neste brev - i morgen er det 4th of july, det kan jo bli interessant ;)


Until then - so long and thanks for all the fish...

xoxo Guro - living the american dream


PS! Frosk som kvekker hver natt i takt med viften fra "air condition"en er ikke akkurat beste sovemedisinen, hvis noen skulle undre på tidspunktet for e-posten. Midnatt er nemlig way past bedtime i dette landet, hvor alle er i seng før 23, og jeg våkner lys våken klokken 08:30 hver morgen... Verden er snudd på hodet, og jeg lever 6 timer bak dere :)

Purity

XKCD slår til igjen!

Angående verdensbanken

Adressa skriver i dag at Verdensbanken ikke vil yte finansiell hjelp til syklonrammede Burma, med begrunnelse i at militærjuntaen ikke har betjent sin gjeld til banken på ti år.

Administrerende direktør i Verdensbanken, Juan Jose Daboub, opplyser at "Verdensbankens politikk er å ikke bidra økonomisk til land som er på etterskudd med nedbetalingen av sin gjeld."

Vel, da mener jeg det er på tide at Verdensbanken endrer politikk!

Nasjonaldagen

I går var det 17. mai, og for første gang tibragte jeg denne dagen i Bergen. Vanligvis er jeg i Trondheim på 17. mai, men jeg har også gått i tog i Bærum med Levre skole, ropt hurra til Kongen og Dronningen i Oslo, oversett dagen totalt som utvekslingselev i USA, eller feiret dagen med en meter snø på Angeltrøa i Trondheim.

Jeg er ikke spesielt glad i ideen om nasjonalstaten, og er i grunnen ikke veldig forkjemper av grupperinger man ikke velger selv (f.eks. nasjonale grupperinger). Men jeg liker likevel 17. mai med sine tog og mange flotte drakter, og dette innlegget skal derfor ikke handle om mitt syn på nasjonalisme, men litt om hvordan dagen i går var.

17. mai begynte ganske bra med en telefon (altfor tidlig om morgenen) fra pappa, som ville si gratulerer med dagen og alt det vanlige. Senere på dagen fikk jeg en mms-gratulasjon fra han også, med bilde av søstrene mine i bunadene sine - veeeldig fine jenter :) Merk hva slags sko Sara har på seg - jeg digger bunad med joggesko til!

Noen timer senere, da jeg ble vekket av min trofaste mac og iTunes-musikken min, så dagen fortsatt veldig lys ut. Jeg hadde en avtale om å møte en familie jeg kjenner i Bergen å se toget med dem, og siden været i Bergen aldri svikter, så bestemte jeg meg for å ta i bruk bunaden min. Jeg fikk en rød trønderbunad av farmor og farfar til konfirmasjonen min som jeg blir svært så nasjonalromantisk i :)

Med unntak av 8. klasse (da jeg ikke hadde noen bunad som passet) , 2. klasse (da jeg var i USA og ikke feiret 17. mai) og 3. klasse (da jeg var Russ), så har jeg så vidt jeg vet alltid hatt bunad på 17. mai. Jeg liker bunader. I fjor var jeg sammen med storesøsteren min på 17. mai og vi gikk rundt å så på alle de fine bunadene som var i Trondheim.

I går ble det ingen bunad... Ikke fordi den ikke passet. Ikke fordi jeg ombestemte meg å ville droppe hele feiringen. Ikke fordi det var dårlig vær. Neida, men fordi jeg plutselig ikke hadde bunadsølvet mitt i Bergen. Forhåpentligvis ligger det hjemme i Trondheim, men uten sølvet ble jeg nødt til å velge en sommerkjole som kunne egne seg til annledningen i stedet.

Ulovlig forsinket måtte jeg derfor løpe ned til sentrum, hvor jeg skulle møte folk 10.30 til togene. Vel på plass ble ting mye bedre, og det ble en riktig så fin nasjonaldag likevel.

Jeg fikk sett Bergens svar på barnetoget og borgertoget (selv om jeg mener Trondheims tog er mye finere, og det er ganske vanskelig å holde styr på to tog som passerer hverander), og været holdt seg gjennom hele paraden.

Elevrådslederen på denne (barne)skolen holdt en helt fantastisk tale - tydelig selvskreven - hvor han trakk inn Henrik Wergeland og det han mente måtte være Wergelands syn på flagg-debatten som har pågått i Norge. Etterpå ble det spekemat og kake før det bar avsted til Christi Krybbe skole for å delta på feiringen der. 12-åringen mente nemlig at selv om Norges nasjonaldag for mange handler om å feire Norge og den norske grunnloven, så handler dagen også om å feire viktige verdier som nestekjærlighet og toleranse, og da spiller det vel ingen rolle hva slags flagg man går med så lenge man er med på feiringen - kunne ikke sagt det bedre selv :)

Etter at vi var feridg med svampekast og pølser og brus ble det litt pause før vi dro på tivoliet ved Store Lundgårdsvann, og jeg fikk med meg både pariserhjul og morohuset =D

Helt tilslutt dro vi til Festplassen og så på fyrverkeriet over Lille Lundgårsvann, og jeg innså at selv om togene i Trondheim er fantastiske, så har nasjonaldagen i Bergen vært en av de virkelig beste nasjonaldagfeiringene jeg har vært med på. Takk til Skjøtskift-Alver-familien for det :)










Fikk forresten en mms av mamma, som "feiret" 17. mai på Urnes med retting av doktoroppgaver sammen med Arnfinn (som rettet engelsktentamener) - Lærere altså :P

Ny leilighet

Jeg har fått et rom i ett nytt kollektiv på Møhlenpris. Hurra!

Stor og lys leilighet over to plan - prospekt finnes her.

Så da blir det flyttings i løpet av juni og alt på plass før sommerferien - phjoo...hadde vært litt kjipt å ikke ha noe sted å bo når jeg kom hjem til Bergen etter USA-turen i sommer.