Earth Hour

Correlation

Leserbrev og ny leilighet

Skrev et leserinnlegg til "På Høyden" (nettavis for UiB) her om dagen, tenkte jeg skulle legge det ut for de av mine fryktelig mange lesere :P som ikke er innom Universitets hjemmesider hver dag :)

---
Åpent brev til fakultetsstyret ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet


Det er med stor skuffelse jeg registrerer at Universitetsstyret nå åpner for en prøveordning med ansatt ledelse på de fakultet som ønsker dette.

Universitetet er en av vår tids viktigste demokratiske samfunnsinstitusjoner, og da er det naturlig at hele institusjonene bærer preg av dette, gjennom blant annet demokratisk valgte ledere på alle nivå.

Men denne saken er allerede vedtatt av Universitetsstyret, så derfor vil jeg heller komme med en oppfordring til mitt eget fakultet. La ikke dette bli en sak som dysses ned og avgjøres av fakultetsstyret bak lukkede dører.

Gjør heller dette til en stor sak, en sak som kan engasjere både ansatte og studenter ved fakultetet, og la avgjørelsen på hvorvidt Mat-Nat skal ha ansatt eller demokratisk valgt leder, bli vedtatt gjennom urnevalg.

På denne måten sikrer vi hvertfall at avgjørelsen blir mest mulig demokratisk fattet, og den ledelsesformen med størst forankring blant alle på fakultetet vil vinne.

Guro Grimstad,
student ved Matematisk Institutt
---

I andre nyheter er jeg for tiden på jakt etter nytt sted å bo, da jeg etter jobb i dag oppdaget mugg på soverommet mitt. Her snakker vi fuktskade i yttervegger som fører til at puter som lå ved veggen mugnet - not good at all...

Det som er litt fint er at jeg etter kun 30 minutt på finn.no og hybel.no allerede har fått to visninger på veldig fine kollektiv :)

Et historisk valg!

Det er dags for rektorvalg ved Universitetet i Bergen. Dette valget kan bli en historisk minepæl, basert på hvem som vinner valget. Det er nemlig to kandidater til vervet foreløpig, og en av dem er en aktiv tilhenger av ansatt ledelse på alle nivå på Universitetet. Skulle han vinne valget, vil det mest sannsynlig bli siste gang studentene kan være med å velge sin egen rektor - demokratiets tid på Høyden vil være over.

De to kandidatene er nåværende rektor, Sigmund Grønmo, og nåværende Professor i biomedisin ved det medisin-odontologiske fakultet, Rolf K. Reed. Begge er forøvrig på facebook - Grønmo har til og med sin egen fanside!

Det er flere ting som klart skiller de to kandidatene fra hverandre. Som tidligere nevnt er den ene, Reed, tilhenger av ansatt rektor, mens Grønmo er en aktiv forkjemper for universitetsdemokratiet og valgt ledelse på alle nivå. I tillegg var Grønmo en av de som sto i bresjen for å hindre at Stjernø-utvalget fikk gjennomslag for å slå sammen universitet og høgskoler, mens Reeds prorektorkandidat, Ernst Nordtveit, satt i Stjernø-utvalget og kjempet hardt mot Grønmo.

I sin 4-årsperiode lagde Grønmo en ny viserektorstilling på UiB, nemlig viserektor for internasjonale relasjoner. Dette er en stilling som definitivt har gitt posistive resultater både i form av internajsonal anerkjennelse og utveksling av erfaringer og kunnskap - et viktig ledd i kampen for global utvikling og samarbeid. Denne stillingen vil Grønmo videreføre i neste periode, mens Reed vil fjerne den helt.

I forhold til studenter skriver Reed veldig vagt hvordan han egentlig vil jobbe med og for studentene, mens Grønmo har integrert studentene og studentmedvirkning i de fleste punktene i sitt program. I tillegg er Grønmo særskilt opptatt av at Universitetet skal bære preg av åpenhet og samtale, der studenter og ansatte alle skal ha medvirkningsmuligheter. Og han legger et spesielt fokus på viktigheten av studendemokrati, studentkultur og god aktivitet i både studentmedier og andre studentorganisasjoner.


Som en aktiv tilhenger av Grønmo, vil det selvfølgelig være vanskelig å skrive nøytralt om disse kandidatene, så jeg oppfordrer heller folk til å stille begge kandidatene spørsmål (f.eks. via facebook), lese Studvest, På Høyden og andre medier på Universitetet, og sette seg godt inn i det kommende valget. (Programmene ligger her)

Alle ansatte (både teknisk-administrative og faglige) og studenter ved Universitetet i Bergen har stemmerett ved valget (som går fra 27. mars på Mi Side), og det er utrolig viktig at man bruker denne.


Godt valg!

Noen tanker om det offenltige vs. det private...

Jeg ligger i sengen min, godt under dyna, og drikker te mens jeg oppdaterer meg på blogger og nyheter. Jeg er syk. Ikke farlig syk, bare febersyk, litt forkjølet, ikke-frisk-nok-til-å-gå-på-jobb-eller-lesesalen-syk. Og egentlig kunne ikke feberen kommet mer beleilig.

Eller, egentlig hadde jeg satt pris på om den ikke begynte i går morges, men hadde ventet til eksamen var heeelt ferdig. Men det gikk som det gikk, og nå er det så fryktelig lenge (hele to uker) til innlevering- og midtsemestereksamenshelvettet begynner, at jeg egentlig synes det er helt greit å ligge i senga å være syk.

Spesielt når jeg kan kose meg med Metamorfoser, og ikke er sånn ordentlig influensasyk at jeg bare vil sove hele tiden.

I min oppdatering på blogger og aviser og tegneserier, fant jeg en "analyse" av Frp sitt nye arbeidsprogram, som faktisk var verdt å lese. Spesielt hvis man leser samlingen av forslag Morten har funnet, og ser kjernen i høyresidens politikk: Hvorfor bruke offentlige ressurser på noe det offentlige kan betale private til å gjøre?

Jeg er helt klart kollektivist. Jeg synes det er riktig at alle er med på å drive samfundet fremover. Jeg synes ikke det er riktig at enkeltpersoner selv må betale dersom de blir syke, ønsker utdanning, blir gamle, blir uføre, etc.

Jeg betaler gladelig skatt for at det offentlige strør skoleveien min, vasker lesesalen min, opererer kneet mitt når jeg skader det på fotballbanen, betaler utdanningen min. Jeg betaler også gladelig skatt for at det offentlige gir naboen min de samme godene.

Jeg betaler også gladelig skatt for at barn skal kunne gå i barnehage. Men på samme måte som at jeg ikke vil betale skatt for å nekte barn adgang til offentlig skoleverk, så betaler jeg ikke gladelig skatt for å gi barn adgang til privat skoleverk, eller nekte barn adgang til barnehage. Jeg kommer aldri til å forstå meg på kontantstøtten, og jeg kommer heller aldri til å forstå meg på statlig subsidiering av privatskoler.

Jeg forstår meg heller ikke på dette intense ønsket om å la det private ta seg av det offentliges oppgaver. Jeg stemmer i stortings- fylkestings og kommunetingsvalgene fordi jeg ønsker å bidra (om enn som en veeeldig liten brøkdel) til at det offentlige skjøtter sine oppgaver. Jeg deltar ikke aktivt i demokratiet fordi jeg ønsker at demokratiet skal innsnevres.

Og når ble det forresten gavmildhet å si at "jeg kan godt tjene penger på å gjøre noe det offentlige, med de ressursene jeg tar fra dem i form av økonomisk støtte og arbeidskraft, kunne gjort like bra"? Det private skal ikke drive fensgel, privatpoliti, sykehjem, skoler, sykehus, legekontor, universitet, høyskoler, også videre. Den dagen det skjer, flytter jeg langt vekk og niholder på skatten min.

VilVite

Jeg har kanskje verdens beste jobb!

Okei, det er mulig det er å ta litt hardt i, men jer er så heldig at jeg får betalt for å jobbe med noe av det jeg synes er best i hele verden, nemlig leking med og formidling av naturvitenskap.

Jeg jobber som vitevert på VilVite-senteret i Bergen. Det betyr - som jeg forklarer alle skoleklassene jeg tar i mot på hverdagene - at jeg går rundt i utstillingen på VilVite, i min røde t-skjorte, og svarer på alle spørsmål ungene måtte ha å komme med. Eller som PIL skriver det på fjesboken: "En vitevert vet litt av hvert om det som er verdt å vite..sånn ca:)"

Egentlig så innebærer jobben min at jeg interesserer meg for naturvitenskapelige fag. Hvertfall så mye at hvis jeg ikke har nok bakgrunnskunnskap til å holde et skoleprogram om elektrisitet, selv etter å ha fått opplæring, så bruker jeg noen timer på å lese meg opp på dette på egenhånd - det er jo tross alt gøy å lære at et batteri skaper elektrisitet (selv om mange kanskje vil påstå at dette var noe jeg burde visst på forhånd).


Dette semesteret jobber jeg fredag formiddag, i tillegg til ymse helger og arrangementer på kveldstid. På hverdager holder vitevertene skoleprogram for grunnskolen og vgs, i alt fra "gøy med matte" for barnehageunger til elektromagnetisk stråling for 3.-klassingene. I tillegg til at vi er ute i utstillingen og hjelper til med ulike løyper (f.eks. utforskingsløpye om kroppen, der 3.-4.-klassinger skal svare på oppgaver om alt fra hvor mange meter opp i luften hjertet pumper 1dl blod per slag, til hvilken knokkel som er den minste i kroppen) og ellers går rundt og ser til at alt er som det skal.

I helgene er det åpent for vanlige gjester, og da viser vi 3D-film, holder kjemishow og passer på at alle har det bra. I tillegg feirer vi bursdagsselskap for 8.-12.-åringer. På arrangementene er det firmaer som har sosiale samlinger på senteret, gjerne med vin og mat. Da har vi konkurranser hvor vi måler hvilken gruppe som kan samle inn mest oljepenger, hvem som kommer raskest rundt i sentrifugalskapen og hvem som kan holde seg lengst i lufta på lufthenget.


Det jeg liker aller best med jobben, er nok å se hvor utrolig spennende skoleelvene synes det er å lære om naturvitenskap. Som mattestudent er jeg veldig opptatt av at flere skal interessere seg for realfag, og da er det så utrolig viktig at det finnes slike vitensenter rundt omkring i landet, der barn og voksne kan bli litt mer nysgjerrig på hvordan universet egentlig virker. Jeg husker enda hvor gøy det var å være en uke på sommerskole på NTNU i 9. klasse, og lære om varmepumper og fornybar energi, og jeg husker enda oppskriften på isen vi fikk lage med flytende nitrogen.

Stans massakren i Gaza

Verdenssamfunnet må ta et oppgjør med Israel - de må stilles til ansvar for massakren i Gaza.

Gaza er et område på størrelse med Hamar kommune, hvor det bor over 1,5 millioner mennesker - de fleste av disse er flyktninger - som lever i konstant fattigdom og er avhengig av nødhjelp. Med den økonomiske og fysiske blokkaden som Israel innførte i Gaza i 2007, har disse forholdene bare forverret seg.

Rakettangrepene fra Hamas tidligere denne uken var et svar på en meget spent situasjon - når Israel fører en så brutal politikk, som bare avler hat og ekstremisme, så er de nødt til å forstå at noen kommer til å slå tilbake. Og selv om jeg ikke forsvarer at Hamas skøt raketter som desverre traff to israelske sivile, så kan frustrasjonen deres forstås, og Israels svar er helt motbydelig.

Til nå er nesten 300 Palestinere drept, blant dem mange barn og flertallet er sivile. I tillegg har Israel bombet Universitetet i Gaza, og gjort det umulig for hjelpearbeidere å komme til området. Sykehusene er fyllt opp og dødstallene hoper seg opp.

Kun 1 israeler er drept så langt.

Dette er det verste angrepet på Palestina siden 1967, og det kan nesten virke som om Israel ikke har tenkt å gi seg før de har utslettet hele Gaza. Selv FNs sikkerhetsråd krever at Israel stanser angrepet, og åpner blokkaden slik at hjelpearbeidere kan komme frem.

Dette er ikke en krig mellom to nasjoner, dette er én stats utsletting av et folk.


Følg utviklingen her: Angrepet på Gaza, time for time.