Jeg vil elske hvem jeg vil!

Jeg så på The L Word i dag, og merket et sinne begynne å koke inni meg over alle sneversynte mennesker. Hvordan kan noen mene at de vet hva som er rett og galt, når så mange mennesker er uenig? Hvordan kan noen tillate seg å bestemme at noe er "unaturlig", når det selv for dyr (som vi vet handler ut i fra følelser og instinkter, ikke moral og ansvar) faller seg naturlig?

Vi blir opplært til å tro at vi lever i et relativt oppegående samfunn, en velferdsstat der alle får den utdannelsen de har krav på, og relativt sett skulle ha gode muligheter til å kunne tolke den verden vi lever i. Så hvorfor i alle dager har vi da politikere - med makt - som ikke takler å se to menn kysse hverandre? Hvorfor har vi en statskirke som fordømmer noe så fantastisk som ekte kjærlighet?

Mange snakker om de konservative og religiøst fundamentalistiske, muslimske landene, og fordømmer alle muslimer på samme måte som man fordømte alle sosialister under den kalde krigen, men de glemmer å se på sine egne normer. I det frigjorte Norge tar man fremdeles utgangspunkt i at alle er heterofile. Man må "komme ut av skapet" før samfunnet vet 100% at man ikke er det. Er ikke dette også et utrykk for et land som fremdeles er preget av en religiøs fundamentalisme?

Aksept og toleranse har blitt viktige ord. Jeg aksepterer den du er, jeg tolererer ditt valg. Svært så diplomatisk. Men å bli tolerert eller akseptert har en negativ betoning. Det betyr at noe er norm og noe er avvik, men avviket kan aksepteres eller tolereres, fordi man må... Jeg vil ikke aksepteres. Jeg vil ikke bli tolerert av noen. Jeg vil elske hvem jeg vil. Punktum. Finale.