Stans massakren i Gaza

Verdenssamfunnet må ta et oppgjør med Israel - de må stilles til ansvar for massakren i Gaza.

Gaza er et område på størrelse med Hamar kommune, hvor det bor over 1,5 millioner mennesker - de fleste av disse er flyktninger - som lever i konstant fattigdom og er avhengig av nødhjelp. Med den økonomiske og fysiske blokkaden som Israel innførte i Gaza i 2007, har disse forholdene bare forverret seg.

Rakettangrepene fra Hamas tidligere denne uken var et svar på en meget spent situasjon - når Israel fører en så brutal politikk, som bare avler hat og ekstremisme, så er de nødt til å forstå at noen kommer til å slå tilbake. Og selv om jeg ikke forsvarer at Hamas skøt raketter som desverre traff to israelske sivile, så kan frustrasjonen deres forstås, og Israels svar er helt motbydelig.

Til nå er nesten 300 Palestinere drept, blant dem mange barn og flertallet er sivile. I tillegg har Israel bombet Universitetet i Gaza, og gjort det umulig for hjelpearbeidere å komme til området. Sykehusene er fyllt opp og dødstallene hoper seg opp.

Kun 1 israeler er drept så langt.

Dette er det verste angrepet på Palestina siden 1967, og det kan nesten virke som om Israel ikke har tenkt å gi seg før de har utslettet hele Gaza. Selv FNs sikkerhetsråd krever at Israel stanser angrepet, og åpner blokkaden slik at hjelpearbeidere kan komme frem.

Dette er ikke en krig mellom to nasjoner, dette er én stats utsletting av et folk.


Følg utviklingen her: Angrepet på Gaza, time for time.

Ut på tur...

Tenk at for den nette sum av 299,- får man en småhumpete reise fra Trondheim, langs Gudbrandsdalen og helt til Oslo (eller Øyer for oss som har tenkt oss på snowboard i Hafjell).

Okei, så er ikke Lavprisekspressen the Knightbuss, men den har faktisk strømuttak, gratis kaffe og trådløst internett - slå den NSB til 549,- eller 75,- for Comfort med strøm, uten internett!

2008 Christmas Special

Ørepropper mot kritisk tenking...

Det er jul og jeg skal straks på 1.dags-lunsj, men mens familie stresser rundt og bringe den ene bilen til lunsjen, mens den andre bilen bringer folk fra Nidarosdomen og 1.dags-gudstjenesten, så fant jeg meg en stille stund med internett.

Tenkte derfor jeg skulle poste noe jeg skrev mens jeg satt og ventet på at flyet mitt endelig skulle reise fra Bergen til Trondheim sist torsdag.

---
Aftenposten kan opplyse at Humanistisk Ungdom sender ut ørepropper til skoleelever landet over, i anledning juleavslutningen og de mange julegudstjenestene som skolene deltar i.

Humanistisk Ungdom mener det er problematisk at gudstjenesten virker nærmest obligatorisk, og vil med øreproppene opplyse om at man faktisk har et valg, samtidig som de har laget et ”fengende” slagord: ”Ikke prek i min skole, så skal ikke jeg tenke i din kirke”.

Selv er jeg helt enig i at obligatorisk eller i dagens tilfelle ”semi”-obligatorisk kirkeundervisning er ikke bra for et likestilt og syndikalistisk samfunn. Ingen elever burde føle seg tvunget til å delta på en gudstjeneste – å gå i kirken burde være opptil enhver, og ikke endel av den norske skoles timeplan.

Samtidig mener jeg at både øreproppene og slagordet sender helt feil signal. Hvis man først føler man er nødt til å bli med klassen sin på julegudstjenesten, eller påskegudstjenesten for den saks skyld, så blir det jo helt latterlig å sitte der med ørepropper og ”ikke tenke”. Litt av poenget må jo være å faktisk tenke når man er der, den dagen alle stenger ørene for hverandres meninger og ytringer, så er jeg sikker på at demokratiet og dialogen ser sin død.

Kanskje ikke helt det Humanistisk Ungdom opprinnelig ønsket med kampanjen?
---


God jul og godt nyttår fra Trøndelag!

Lånekassa - sett ned renta!

Aftenposten kan i dag melde at
styringsrenten i Norges Bank ble satt ned med 1,75 prosentpoeng, og ligger dermed på 3 prosent.

Mange håper håper nå at de fleste store bankene vil følge etter, og at boliglånsrenten også vil gå ned.

Jeg har dermed en oppfordring til Lånekassa, som har varslet en øking i den flytende renten til 6,8 %, hva med å følge etter det gode eksempelet - studenter har det ille nok etter endt studie, med stor arbeidsledighet og vanskelig jobbmarked, om vi ikke skal slite med en ekstremt høy rente på studielånet også.

Miljøkamp anno 1990-tallet

I dag hadde jeg en samtale med en god venn av meg, som var veldig oppgitt over folks forhold til naturen. Han har en teori om at det går et skille mellom natur og kultur, og at menneskene har lagd en grense mellom seg selv og naturen, i stedet for å tenke at menneskene faktisk er en del av naturen.

Desverre er jeg helt enig med han, vi distanserer oss mer og mer fra den verden vi ikke bare lever i, men også er en del av. Vi bygger storbyer med skyskrapere og "moderne utseende", mens vi ler av de som bor i mer naturlige forhold. Vi lever i et samfunn som er avhengig av vekst, og bruker opp naturressursene våre uten tanke på hvordan fremtiden vil se ut. Vi produserer mer enn vi klarer å kjøpe, kjøper mer enn vi trenger, og de fleste synes egentlig at gjenvinning er mer strev enn viktig.

På jobb holder jeg skoleprogram for 3.- og 4.-klassinger om resirkulering, hvor jeg viser dem hva som skjer når vi kaster plastikk. Et enkelt eksperiment, der vi putter isopor i konsentrert aceton, viser tydelig at luften går ut, men plastikken blir liggende som et lite lag i glasset. Plastikk er et av den industrielle revolusjons mange onder, en ulv i fåreklær, og virker på mange måte som et symbol på hele det kapitalistiske system, som er avhengig av vekst og en konstant utnyttelse av mennesker og naturressurser for å overleve.

Jeg vokste opp på begynnelsen av 90-tallet, i en tid hvor miljøkampen sto i bresjen, og overalt rundt meg handlet det om å ta vare på jorden, på miljøet og på hverandre. Jeg vokste opp med Bowler, programlederen i Kykkelikokos, som forklarte alle barn at "det handler ikke om vinning, det handler om gjenvinning". Jeg vokste opp med medlemsskap i Blekkulfklubben og en 4H-går like ved barnehagen, i en verden der det var kult å fortelle voksne folk at "Skru av motoren, din gjøk! - å forurense er ingen spøk!".

I dag får Frp bestemme dagsorden for bensindebatten, og lar den handle om at bensinprisen er for dyr for alenemødre, minstepensjonister og trygdede. I stedet burde miljøbevegelsene legge dagsorden, og vise til at den økende biltrafikken og bruken av bensin er med på å øke en allerede ustoppelig klimakatastrofe.

I dag får Ap og LO bestemme dagsorden for energidebatten, og lar den handle om at det er en energikrise i Trøndelag, og at vi er nødt til å åpne for oljeutvinning i Barentshavet og skape flere arbeidsplasser for folk flest. I stedet burde miljøbevegelsene legge dagsorden, rope ut "La olja ligge!", og vise til at vi faktisk ikke trenger å bruke så mye strøm som vi gjør i Norge. Olje- og gassdebatten må ikke handle om rensing eller ikke rensing - da har vi allerede tapt - den må handle om overbruk av naturressurser og unødvendig konsum.

Hvis jeg kjøper noe jeg ikke trenger, pleier en venninne av meg å si at "Forbrukersamfunnet sparke dæ i rompa!", og hun har helt rett. Anne Sofie, en veldig kul jente, har skrevet ett innlegg om akkurat dette, og hun har helt rett. Vi lever i en tid og en verden der vi blir utsatt for konstant kjøpepress. Reklameindustrien eksisterer for å fortelle oss at vi må skaffe oss siste mote, for hvis vi ikke gjør det, men heller kjemper mot den kreftcellen som kapitalismen er, så vil hele systemet svikte og falle sammen.

For det nytter å kjempe. Det nytter å stå sammen. Det nytter å støtte Natur og Ungdom, Blekkulfs miljødetektiver og andre som kjemper for å bevare verden, ikke bare for oss, men for fremtiden.

Bruk hodet - vi har bare en klode!

Ballongvisa

Tenk om verda var en ballong som vi alle bodde på
og ingen folk var fattig ingen rike
tenk om alle hadde samme gud som alle trodde på
da ville jorda vore himmelrike

For ballonger er slike en lyt vara varsom med
dom går så lett i sund om itte folk lar dom i fred
og itte kan vel noen si at halvparten er min
nå stikk je høl i ballongdelen din

Og ballongen sku sveve høgt på himmeln i det blå
og sola skulle varme oss og skinne
og vi sku rope høgt så hele verda sku forstå
at rettferda i verda snart skal vinne

For ballonger er slike en lyt vara varsom med
dom går så lett i sund om itte folk lar dom i fred
og itte kan vel noen si at halvparten er min
nå stikk je høl i ballongdelen din

Og verda er en ballong som vi sjøl må passe på
og sjøl om vi er mange må vi dele
det skjønner itte vaksne men det er en masse små
som vet at ballonger bør vara hele.

For ballonger er slike en lyt vara varsom med
dom går så lett i sund om itte folk lar dom i fred
og itte kan vel noen si at halvparten er min
nå stikk je høl i ballongdelen din.

Bruk hodet!

Vi miljødetektiver må passe på,
for fremtiden begynner nå.
Vær på plass der det skjer
med kart og kompass
og forstørrelsesglass.

En miljødetektiv går rundt og snuser,
og er det en bil som står det og ruser?
Si fra, dette vil vi'kke ha.
Skru av motoren, din gjøk!
å forurense er ingen spøk!
Bruk hodet,
vi har bare en klode!

Vi miljødetektiver må passe på,
for fremtiden begynner nå.
Vær på plass der det skjer
med kart og kompass
og forstørrelsesglass.

En miljødetektiv ser i butikker,
og har de varer fra skumle fabrikker?
Si i fra, dette vil vi'kke ha!
Velg miljøvennlig varer, din gjøk!
Klorbleket papir er ingen spøk!
Bruk hodet,
vi har bare en klode!

Vi miljødetektiver må passe på,
for fremtiden begynner nå.
Vær på plass der det skjer
med kart og kompass
og forstørrelsesglass.
Vi miljødetektiver må passe på,
for fremtiden begynner nå.
Vær på plass der det skjer
med kart og kompass
og forstørrelsesglass.

Våren 2009 - nå med en (time)plan!

Tid	Mandag	Tirsdag	Onsdag	Torsdag	Fredag
08:15 09:00			MAT112 Forelesning
09:15 10:00			MAT112 Kontakttime
10:15 11:00	MAT121 Forelesning	MAT112 Forelesning		STAT111 Forelesning
11:15 12:00	MAT121 Forelesning	MAT112 Forelesning		STAT111 Kontakttime
12:15 13:00	STAT111 Forelesning	MAT131 Forelesning	MAT131 Forelesning	MAT121 Forelesning
13:15 14:00	STAT111 Forelesning	MAT131 Forelesning	MAT131 Kontakttime	MAT121 Kontakttime
14:15 15:00	STAT111 Gruppe
15:15 16:00	STAT111 Gruppe

Etter en samtale med min mentor(!), har jeg laget en plan over vårsemesteret mitt. Planen innebærer egentlig at jeg skal ta 30sp, nemlig MAT121, STAT111 og ECON130 - slik at jeg får noe ut av semesteret uavhengig av om jeg begynner på NHH eller fortsetter på Matte til høsten.

Hvis jeg fortsetter på Matte til høsten derimot, så må jeg ta STAT220, og for å kunne ta det, så bør jeg egentlig ha tatt MAT112 først. Derfor vurderer jeg 40sp. I tillegg kunne det være greit å ta MAT131 denne våren, selv om jeg også innser at 50sp er litt i tyngste laget - hvertfall når 40 av studiepoengene er innenfor matematiske fag.

Uansett, i verste fall ser timeplanen min slik ut neste semester, så får vi se om jeg ikke fjerner MAT131 etterhvert.

STAT110

Prolog: En bestått, en sekser, en som skal kontes og en igjen. Semesteret er nesten ferdig, ferien virker en evighet unna.
Marte tok eksamen i STAT101 samtidig som jeg tok eksamen i STAT110. Vi bor sammen, leste sammen, reiste sammen og satt sammen. Her er brevet jeg skrev til henne under eksamen:

---
Kjære Marte,
som sitter der så oppslukt med din eksamen, mens jeg forlengst har gitt opp håpet om å stå i det hele tatt. (red.anm: det er ikke helt sant, jeg står med glans - jeg konter fordi jeg vil ha A...) Tror egentlig det er veldig greit, for nå er jeg nødt til å konte, og jeg er nødt til å gjøre det bra på konteeksamen. Det betyr at jeg kommer til å lære meg pensum veldig grundig, også blir jeg kjempegod i statistikk.

Sukk, klokken er halv elleve og det er fremdeles 2,5 timer igjen av eksamen. Dumdidum, lurer på hvordan Poisson-fordelingen for antall leverende per tidsenhet ser ut. Eller for antall som trekker seg per tidsenhet. Og hvor går det kritiske punktet i tid, der de som trekker seg eller stryker, møter de som leverer og står?

En kunne kanskje spørre seg hvorfor jeg sitter her og venter på at tiden skal renne ut, mener jeg kunne reist hjem og sovet. Vel, jeg har faktisk et håp om at formelen for å finne E(X) i oppgave 4a) skal dukke opp i hodet mitt snart. Tenk ja, jeg har helt glemt de grunnleggende reglene... Jeg vet at E(X)= μ og at i binomisk fordeling er dette lik np, men nå snakker vi to variable, X og Y, pg en tabell med 3 X-verdier og 2 Y-verdier, og allerede oppsatt sannsynlighetsfordeling for disse. Vent nå litt, en tanke slår meg!

Akk, nei... Den forsvant like flyktig som den kom. Skulle ønske tiden kunne gjøre det samme, klokken er bare kvart på elleve nå. Ingen har lever det siste kvarteret, men du har bedt om enda flere svarark(!) Jaja, du har vel fått litt utbytte av gårsdagens leseøkt du da, mens jeg kun innså at jeg slett ikke hadde kontroll.

Det er egentlig veldig befriende å kunne innrømme at jeg ikke kan hele pensum, spesielt fordi jeg ikke får panikk av følelsen. Det pleide jeg å få. Nå vet jeg at jeg ikke er dårligere pga at jeg må konte, jeg må bare konsentrere med litt mer om faget i julen.

Der kom foreleseren min inn døren. Han virker så koselig. Han er koselig. Tidligere ville jeg følt meg dårlig som skuffet han slik, og gjorde en så dårlig eksamen, men ikke nå. For det første fordi min besvarelse er helt anonym, så han trenger aldri vite at jeg strøk. Dernest fordi det ikke er hans skyld. Han har vært den dyktigste foreleseren jeg har hatt, men emnet er vanskelig og jeg har ikke jobbet godt nok med det. Slik er det bare.

2 timer igjen. Rundt meg sitter folk i dyp konsentrasjon. Du har sett ut i luften en stund, står du fast, eller tenker du bare på en løsningsmetode? Jeg pundrer fremdeles over denne E(X). Jeg vet jo at μ(estimat)=1/n*Σ(Xi), men gjelder det for μ i dette tilfellet også? Vi lagde jo ikke et estimat før midtsemestereksamen når vi regnet ut μ. Eller vetn, gjorde vi det? μ=np for binomisk fordeling, er ikke det et estimat?

Halv tolv. Det begynner å bli kjølig i lokalet, jeg har lyst til å sove. Vi kan ta ommøbleringen etter en liten lur tenker jeg. Hva med et gardinforheng i stua? Kanskje ville det gjort den litt mer koselig? Jeg går over til å lage plantegninger, hvorfor sitter jeg her fremdeles? Å levere uferdig før tiden er å gi opp, jeg lar tiden renne ut.


Kvart på tolv - du leverer endelig!


Guro Grimstad,
Bergen 08.12.08,
STAT110 Kristkirken.
---

Epilog: Vel hjemme igjen - konteeksamen blir i februar engang. Nå skal det leses til fysikk, det holder med en konting i semesteret.

Kollektivisme i høstmørket

For noen minutter siden fikk jeg følgende melding fra Caroline i kollektivet mitt:

lever dere?

tenkte å spørre sånn ukentlig for å være sikker. tenk så ekkelt hvis en av oss bare råtnet på rommet og ingen merket det. sykt. svar utbedes innen mandag klokken 22.

Og når jeg tenker meg om, så er det kanskje ikke så veldig merkelig at spørsmålet kommer heller. De siste ukene har jeg kun vært innom kollektivet mitt for å sove noen timer, med unntak av tirsdag og den o'store internfesten på Hulen - der jeg sto for vorspielet. Utover det har jeg drevet valgkamp, sittet i debatt, møtt i org.utvalget, jobbet på Hulen, jobbet på VilVite-senteret, jobbet på Kvarteret, hatt midtsemestereksamen i fysikk, hatt midtsemestereksamen i statistikk, hatt besøk av ett stykk storesøster og to stykk foreldre (det skulle tilsvare tre forskjellige besøk for de som ikke kjenner min familiestatus), spilt TP med inntak av alkohol, spilt TP uten inntak av alkohol, løpt flere mil på 3D-mølle, sittet på lesesalen opptil 12 timer i strekk, og ellers prøvd å opprettholde et sosialt liv.

Og mindre travelt blir det nok ikke fremover. Valgkampen er heldigvis over om en uke (husk å stemme på Min Side før fredag 31.10 klokken 16:00), i tillegg til årets tippeliga (som bør forbigåes i stillhet), men så kommer det store eksamenskjøret, samtidig som høstdepresjonene slår til for fullt hos hele Bergens befolkning, julehysteriet kicker inn, og både Valentourettes og Satyricon kommer til byen. Gjett hvem som skal jobbe begge kveldene...

Nei, kanskje er det på tide med en kollektiv kosekveld igjen, denne gangen inntullet i tepper på sofaen, med kakao og boller, og et stykk TP på bordet? Selv ikke fysikkeksempler for elastisk støt med ett proton som støter inn i ett annet proton slik at begge settes i bevegelse med ny retning, uten at noe mekanisk energi går tapt (noe enhver med litt realkompetanse burde vite er en helt umulig hendelse), kan ødelegge en slik kveld.

Eller hva sier dere?

En ny vår?

Det er høst i Bergen. Vanligvis betyr høst i Bergen at jeg går med røde støvler på bena og at paraplyen min aldri er tørr nok til å ligge i vesken. Jeg sier vanligvis selv om dette er andre høsten jeg har bodd i Bergen, fordi jeg har hørt rykter om at fjorårets høst i Bergen var ganske normal. Hvertfall hva været angår. Seriegullet derimot, det skjer sånn cirka hvert 44. år, hvilket betyr at jeg har tenkt å forlate byen rundt november år 2051. Det holdt med en høst full av rødkledde bergensere med ølvom og skitne sko som skrålte "tjokk og feit og full og seriegull" dag og natt.

Denne høsten er ganske anderledes enn fjorårets høst. Som tidligere nevnt er Brann heldigvis ikke på vei mot seriegullet. (Nå kan det se ut som om Stabæk kanskje får det, og det er jo ikke noe særlig bedre, men jeg slipper hvertfall oppholde meg i Sandvika 3. november.) Også er VÅLERENGA I CUPFINALEN!!! Noe som betyr at 7.-9. november skal jeg tilbringe på østlandet, og søndag 9. november sånn litt over 12 er jeg på vei gående til Ullevåll stadion for å se østkanten knuse bærumsvestkanten ned i grusen! Gjett om jeg gleder meg :)

Ikke regner det denne høsten heller. *bank i bordet* Sist gang jeg nevnte at det ikke hadde regnet på en stund i Bergen, regnet det tre dager i strekk etterpå. Jeg tenker at slikt skjer i Bergen av og til, men de jeg nevnte det for var ikke av helt samme oppfatning, men mente at nå hadde de hvertfall noen å klandre. Hvis det regner i morgen påberoper jeg meg ingen skyld, jeg har kun konstantert fakta, og fakta er at de røde støvlene mine står pent oppstilt i gangen, og paraplyen ligger tørr i bunnen av vesken min.

Det har skjedd ganske mye annet denne høsten også. Jeg har begynt å jobbe på Hulen i Bergen som vakt, også har jeg blitt vitevert på VilVite-senteret. Den siste er en jobb jeg ikke helt skjønner hvordan jeg har klart meg uten - tenk å få lønn for å bygge lego i 3,5 timer:)

Jeg har flyttet lesesal. Nå sitter jeg ikke lenger med mattebøkene mine på U.Phil og skremmer stakkars sam-pol.-studentene. Neida, jeg har forflyttet meg til HF-biblioteket, og skremmer heller historie- og nordiskstudentene med Fysikk og Statistikk. Det er alltid like fornøyelig å se på uttrykkene deres når jeg tar frem kalkulatoren min og fryder meg over å kunne sette to streker under svaret. (For tiden har jeg bare begynt å skrive QED - fryktelig mange bevisoppgaver i denne statistikkboken min...)

Jeg har forøvrig mistet kalkulatoren min, så hvis du plutselig oppdager at du har en texas-kalkulator som ikke er din, så ville jeg satt veldig pris på om du sa fra til meg. Jeg har nemlig kun graf-kalkulatoren min fra vgs (Texas TI83+), og den får jeg ikke bruke på eksamen...

Siden høsten på ingen måte er over, tenkte jeg å sette opp en liste over ting jeg vil/burde gjøre de neste månedene:
- prøve pånytt å holde meg til en dialekt (les trøndersk)
- finne den gamle eller kjøpe ny kalkulator
- åpne fysikk-boken min i phys101
- kjøpe 2FY-boken jeg trenger for å ta privatisteksamen
- se vålerenga slå stabæk i cupfinalen
- se les miserablés på DNS med Nora
- få Stian til å være Vilmer på et bursdagsselskap
- feire oktoberfest
- feire Halloween
- fortsette å trene EP hver onsdag
- lære meg overgangsfinte i fotball
- bruke overgangsfinte på en Hulefotballtrening
- vinne valget
- vinne 4. november
- vinne hele quizen på kvarteret en tirsdag
- lese ferdig de ca. 10 nye bøkene jeg holder på med

Dett var dett for denne gang - neste lyd blir nok litt mindre om meg og litt mer om verden forøvrig - har snart ferdig en sak om øremerking av professorstillinger:)

*so long, and thanx for all the fish*

Undergrunn

En liten godbit fra xkcd til alle oss som blir lettere irritert når boka vår, bandet bare vi kjente til eller noe annet blir kommersialisert og "ødelagt" :)

Flyreisefrustrasjon

I løpet av de siste årene har jeg – dessverre – blitt en ganske dreven flyplassbruker, på godt og vondt. Det følger nemlig altfor mye frustrasjon med flyreiser, og hadde det ikke vært for at sjøveien til USA tar litt for lang tid, så hadde jeg nok valgt et annet reisemiddel denne gangen. Frustrasjonen over både flyplassene og selve reiseopplevelsen har faktisk nådd så langt at jeg velger å sitte på en buss i 10 timer fra Trondheim til Bergen neste uke, i stedet for å fly i 50 minutt til samme pris. Er jo litt miljøbevisst også ☺

Tenkte jeg skulle dele litt frustrasjon og noen enkle spørsmål med mine kjære lesere, mens jeg sitter her på Heathrow og venter på flyet mitt til Oslo – som selvfølgelig ikke har avgang før om ett par timer.

Det første som møter meg på en flyplass er vanligvis innsjekkingen, og ikke minst selvinnsjekkingsautomatene for oss litt mer erfarne, eventuelt nybegynnere som vil begi seg ut på enklere og litt mer ukjente farvann. Men spørsmål og frustrasjon nummer 1 kommer selvfølgelig opp her – hvorfor i all verden er det alltid noen som stiller seg i bagasjedropkøen, uten å ha vært innom selvinnsjekkingsautomatene, og som når de får beskjed om å stille seg i den andre køen, eventuelt gå til disse fabelaktige automatene, lager et utrolig bråk og skaper enda mer kø for oss andre? Hvilken del av ”bagasjedrop – kun for de som har brukt selvinnsjekkingsautomatene” var det dere ikke forsto?

Etter innsjekkingen kommer den endeløse køen gjennom sikkerhetskontrollen, og nok engang er det tydeligvis vanskelig for folk å følge beskjeder. Ja, jeg er helt enig i at det er idiotisk at man ikke får ha med seg uåpnede vannflasker gjennom sikkerhetskontrollen, men vær så snill å ikke krangle på det. Dere kommer ikke til å endre reglene ved å lage mer kø for oss andre – stem heller Nei til EU, det var selvfølgelig de som innførte denne überteite regelen i sin tid.

Og mens vi er inne på temaet sikkerhetskontroll. Hvorfor i all verden mener vaktene det er nødvendig å gi full kroppsundersøkelse til alle som piper en gang gjennom kontrollen? Hva skjedde med ”ta av deg klokken, og prøv igjen”? Ja, det var dumt å glemme at klokken min piper gjennom kontrollen, men det gir deg ingen rett til å klemme på puppene mine i 5 minutter.

Kanskje noe av det største problemet mitt med flyreiser er all køståingen. Noe er selvfølgelig nødvendig – selv om det kunne vært betydelig kortet ned dersom folk gjorde som man skulle – men det virker nesten som om majoriteten av flyreisene gleder seg over muligheten til å stå i kø. Jeg mener ærlig talt... når man har en stol å sitte i, hvorfor sprette opp for å stå i kø med en gang påstigningen begynner? Du har billett, du kommer med. Billetten er til og med nummerert, så køståingen hjelper deg ingenting. Eller hva med når flyet har landet. Av med beltet før lyset er slukket, og hopp og sprett inn i en ny kø, gjerne med hodet på skrå fordi flytaket ikke er særlig høyt, selv om alle kommer av, og som regel skal vente i samme bagasjekø...

Bagasjekøen ja...her kommer irritasjonsmoment nummer 1. Hva er greia med å gå helt inn til båndet og vente på bagasjen din? Hvorfor ikke sitte pent på en benk og vente, så kan alle se båndet, og man slipper all dyttingen og masingen.
Dette har vært en oppramsing av ganske vanlige frustrasjonsmomenter, men på min reise til og fra USA i sommer har jeg opplevd noen nye... En av dem er egentlig ikke så veldig ny, men utrolig frustrerende likevel. Hvorfor er det slik at setene på benkene på flyplassene er avskilt med armlene, slik at det er umulig å finne en god posisjon å ligge på når det er timer til neste fly?

Og når det gjelder bagasje. Hvorfor i all verden har Virgin Atlantic sin ”bagasje mistet”-telefon konstant dataproblem og må lukkes i 2 timer? Og hvorfor vet SAS i Oslo og Virgin Atlantic i London hvor bagasjen min er, men klarer ikke videreformidle dette til Virgin Atlantic i Boston? Hva med å bruke litt mer penger på å oppdatere datasystemet, og litt mindre på å gi sjefene deres store fallskjermer?

Den neste går til alle dere som fløy til Boston med meg i juni, dere vet hvem dere er, hva i alle dager var greia med all hylingen gjennom turbulensen? Noen av oss prøvde å sove. Og hva med klappingen da vi landet? I alle dager, er vi på charterferie plutselig? (Appropo klapping – amerikanere klapper også på kino... unnskyld meg, men hvem er det egentlig dere klapper til? Det er ikke teater, det er bilder på et lerret...)

Min siste bit frustrasjon går til damen bak meg på flyet fra Boston til London i dag. Det hører med til historien at mens vi satt og ventet på å ta av og begynne vår 7 timer lange flytur, så ble en mann to seter bak meg syk, og kastet opp utover det meste og de fleste i nærheten (takk gud for at jeg ikke satt ved siden av). Og jeg er helt enig i at det var helt jævlig med spylukt i 10 minutt, men hvorfor – hvorfor!? mente du at i stedet for å vente på flyvertinnene som jobbet iherdig for å rydde opp, og fjerne lukten med ordentlige midler, så var det en god ide å spraye din helt jævlig stinkende parfyme hver halvtime resten av flyreisen!? Spylukt er ikke behagelig. Spylukt kamuflert av vond parfyme er dog verre. Neste gang kan du ta deg en bolle og puste med munnen som alle oss andre.

Og for å toppe det hele... klokken er 09:45, jeg har ventet altfor lenge på en gate, etter å ha vært våken i 22 timer, og synes det er ganske idiotisk at oppslagstavlen på Heathrow fremdeles sier at fly nummer SK804 til Oslo 10:20 skal få gate klokken 09:30. Det er 15 minutter siden, og gaten min stenger om 5 minutt...kan jeg vennligst få en gate å gå til!?

Ah...gate 34 – here I come!

Hvem trenger NHH, med slike søstre?

Dear Guro,

I am sorry that you were not accepted. It doesn't make you any less smart. You and I both know that you are brilliant.

When one door closes, another one opens.

You will be amazing no matter what you do.

I secretly think you are destined to become a great mathmatician.

Jeg elsker deg.

Focus on the positive.

You are beautiful!

<3 Love Hannah

Duenes død

Hvor fantastisk hadde det ikke vært om denne loven ble gjort universell?

Eventuelt sammen med en lov om å innføre slike reir som de har på Majorstua, hvor dueeggene blir byttet ut mot falske egg...

Reisebrev nummer 1

Hei og hopp fra statene!

Etter nesten nøyaktig en uke, tenkte jeg det var på tide med litt oppdateringer fra "over dammen", og daa passet det spesielt godt at bagasjen min kom i dag (etter mye slit og lange telefonsamtaler med Virgin Atlantic), så jeg kunne lade batteriet på macen. Woho!

Jeg bor hos den gamle vertsfamilien min, som for de som ikke vet det allerede, består av Al og Mary Magnusson - Al er realfagslærer på ungdomsskolen og fotballtrener for vgs, Mary er engelsklærer på vgs og trener for friidrettlaget på vgs, samt litt fotball når hun får tid. I tillegg har vi Hannah som er 17 nå, og skal begynne på College til Høsten, og Jed på 15. Hannah skriver endel, og skal begynne på Sarah Lawrence i New York, som er ett college for diverse kunstfag, mens Jed har tre år igjen av high school, og spiller i tillegg fotball på New Hampshire sitt state team for hans alderstrinn - han og Al skal på en ODP (olympic development program)-cup i morgen i New Jersey med fotballaget hans faktisk. (Vi snakker ordentlig fotball her, ikke sånn amerikansk tullefotball hvor man bruker hendene)

Okei, nok om familie... Etter en lang flyreise (omkring 13 timer med stopp på Heathrow) landet jeg på Logan airport i Boston med ett stykk koffert og null stykk ryggsekk. Dette førte selvfølgelig til endel unødvendig stress og mye ekstra venting hos Virgin Atlantics uovervinnelig elendige kundebehandler, som kunne opplyse om at ryggsekken min ikke var kommet med flyet fra London... Ryggsekken er heldigvis i trygge hender nå, så det er egentlig ikke mer å si om den saken - bortsett fra et lite tips: Hvis du trenger kontakt med Virgin Atlantic sine kundebehandlere, ring dem i Storbritannia, ikke USA!

På Logan ble jeg møtt av Colleen (min beste venninne fra USA) og moren hennes, Ms. Kennedy. Moren til Colleen heter egentlig Kathy, og jeg kjenner familien godt nok til å kalle henne ved fornavn nå, men er så vant til å si Ms. Kennedy, siden hun jobbet på skolen min også, at jeg nok aldri kommer til å slutte med det. Og hvis dere undrer - ja, alle lærere og andre voksenpersoner blir kalt ved etternavn, med mindre man kjenner dem veldig godt.

Fra Logan bar det sørover til Cape Cod - en liten perle av en piratbukt, hvor familien til Colleen deler et sommerhus sammen med endel andre familier. Cape Cod er definitivt et sted man må reise til hvis man vil oppleve strand og varmt vann (og befinner seg i New England), jeg tror aldri Atlanterhavet har vært så varmt som der. I tillegg kan Cape Cod by på fristelser som Pirate's cave (minigolf!), Sundae School (is-kremrestaurant) og stor kino! I løpet av en uke har jeg vært på kino intet mindre enn tre ganger - veldig mye å finne på i New England med andre ord =P

Etter to fine dager på Massachusets sørkyst bar det nordover til New Hampshire og nærmere bestemt Kingston. For de som vil sende post per brevdue i stedet for elektronikk så er adressen 10 cottage street, kingston NH 03848, USA.

Her har jeg tilbrakt 5 fantastiske dager med vær som skifter (på minuttet) mellom 25-35 grader og strålende sol (pluss 80-100% luftfuktighet) til regnstorm og lyn og torden som krever at folk holder seg innendørs og skrur av strømmen. To fotballtreninger har alt blitt avlyst pga lyn og torden - man kan nemlig ikke oppholde seg på åpne flater i slikt vær...til oss fotballspilleres store frustrasjon. (jeg spiller ikke fotball med ødelagt kne altså - bare bittelitt, men jeg er veeeeeldig forsiktig! lover!)

I tillegg til å ha sett alt for mye på film, har jeg vært på "the mall", spist altfor mye is (chocolate peanutbutter twist with hot chocolate fudge and whipped cream eller coockie dough ice cream with hot chocolate fudge and whipped cream - mmmmm), vært på et treningsstudio med egen fontene i inngangspartiet..., kjørt rally på gården til foreldrene til Al, sett maisplanter, vært på graduation party, og alt annet the american life har å by på.

Håper jeg har noe mer spennende å fortelle om i neste brev - i morgen er det 4th of july, det kan jo bli interessant ;)


Until then - so long and thanks for all the fish...

xoxo Guro - living the american dream


PS! Frosk som kvekker hver natt i takt med viften fra "air condition"en er ikke akkurat beste sovemedisinen, hvis noen skulle undre på tidspunktet for e-posten. Midnatt er nemlig way past bedtime i dette landet, hvor alle er i seng før 23, og jeg våkner lys våken klokken 08:30 hver morgen... Verden er snudd på hodet, og jeg lever 6 timer bak dere :)

Purity

XKCD slår til igjen!

Angående verdensbanken

Adressa skriver i dag at Verdensbanken ikke vil yte finansiell hjelp til syklonrammede Burma, med begrunnelse i at militærjuntaen ikke har betjent sin gjeld til banken på ti år.

Administrerende direktør i Verdensbanken, Juan Jose Daboub, opplyser at "Verdensbankens politikk er å ikke bidra økonomisk til land som er på etterskudd med nedbetalingen av sin gjeld."

Vel, da mener jeg det er på tide at Verdensbanken endrer politikk!

Nasjonaldagen

I går var det 17. mai, og for første gang tibragte jeg denne dagen i Bergen. Vanligvis er jeg i Trondheim på 17. mai, men jeg har også gått i tog i Bærum med Levre skole, ropt hurra til Kongen og Dronningen i Oslo, oversett dagen totalt som utvekslingselev i USA, eller feiret dagen med en meter snø på Angeltrøa i Trondheim.

Jeg er ikke spesielt glad i ideen om nasjonalstaten, og er i grunnen ikke veldig forkjemper av grupperinger man ikke velger selv (f.eks. nasjonale grupperinger). Men jeg liker likevel 17. mai med sine tog og mange flotte drakter, og dette innlegget skal derfor ikke handle om mitt syn på nasjonalisme, men litt om hvordan dagen i går var.

17. mai begynte ganske bra med en telefon (altfor tidlig om morgenen) fra pappa, som ville si gratulerer med dagen og alt det vanlige. Senere på dagen fikk jeg en mms-gratulasjon fra han også, med bilde av søstrene mine i bunadene sine - veeeldig fine jenter :) Merk hva slags sko Sara har på seg - jeg digger bunad med joggesko til!

Noen timer senere, da jeg ble vekket av min trofaste mac og iTunes-musikken min, så dagen fortsatt veldig lys ut. Jeg hadde en avtale om å møte en familie jeg kjenner i Bergen å se toget med dem, og siden været i Bergen aldri svikter, så bestemte jeg meg for å ta i bruk bunaden min. Jeg fikk en rød trønderbunad av farmor og farfar til konfirmasjonen min som jeg blir svært så nasjonalromantisk i :)

Med unntak av 8. klasse (da jeg ikke hadde noen bunad som passet) , 2. klasse (da jeg var i USA og ikke feiret 17. mai) og 3. klasse (da jeg var Russ), så har jeg så vidt jeg vet alltid hatt bunad på 17. mai. Jeg liker bunader. I fjor var jeg sammen med storesøsteren min på 17. mai og vi gikk rundt å så på alle de fine bunadene som var i Trondheim.

I går ble det ingen bunad... Ikke fordi den ikke passet. Ikke fordi jeg ombestemte meg å ville droppe hele feiringen. Ikke fordi det var dårlig vær. Neida, men fordi jeg plutselig ikke hadde bunadsølvet mitt i Bergen. Forhåpentligvis ligger det hjemme i Trondheim, men uten sølvet ble jeg nødt til å velge en sommerkjole som kunne egne seg til annledningen i stedet.

Ulovlig forsinket måtte jeg derfor løpe ned til sentrum, hvor jeg skulle møte folk 10.30 til togene. Vel på plass ble ting mye bedre, og det ble en riktig så fin nasjonaldag likevel.

Jeg fikk sett Bergens svar på barnetoget og borgertoget (selv om jeg mener Trondheims tog er mye finere, og det er ganske vanskelig å holde styr på to tog som passerer hverander), og været holdt seg gjennom hele paraden.

Elevrådslederen på denne (barne)skolen holdt en helt fantastisk tale - tydelig selvskreven - hvor han trakk inn Henrik Wergeland og det han mente måtte være Wergelands syn på flagg-debatten som har pågått i Norge. Etterpå ble det spekemat og kake før det bar avsted til Christi Krybbe skole for å delta på feiringen der. 12-åringen mente nemlig at selv om Norges nasjonaldag for mange handler om å feire Norge og den norske grunnloven, så handler dagen også om å feire viktige verdier som nestekjærlighet og toleranse, og da spiller det vel ingen rolle hva slags flagg man går med så lenge man er med på feiringen - kunne ikke sagt det bedre selv :)

Etter at vi var feridg med svampekast og pølser og brus ble det litt pause før vi dro på tivoliet ved Store Lundgårdsvann, og jeg fikk med meg både pariserhjul og morohuset =D

Helt tilslutt dro vi til Festplassen og så på fyrverkeriet over Lille Lundgårsvann, og jeg innså at selv om togene i Trondheim er fantastiske, så har nasjonaldagen i Bergen vært en av de virkelig beste nasjonaldagfeiringene jeg har vært med på. Takk til Skjøtskift-Alver-familien for det :)










Fikk forresten en mms av mamma, som "feiret" 17. mai på Urnes med retting av doktoroppgaver sammen med Arnfinn (som rettet engelsktentamener) - Lærere altså :P

Ny leilighet

Jeg har fått et rom i ett nytt kollektiv på Møhlenpris. Hurra!

Stor og lys leilighet over to plan - prospekt finnes her.

Så da blir det flyttings i løpet av juni og alt på plass før sommerferien - phjoo...hadde vært litt kjipt å ikke ha noe sted å bo når jeg kom hjem til Bergen etter USA-turen i sommer.

Kornkrise i sør, overflod på Rema

De fleste har nok fått med seg matvarekrisen som pågår verden over, med en fordobling av prisen på matvarer som ris, mais og hvete. For oss nordmenn, har det egentlig ikke så mye å si om kornprisene stiger med 50-60%, vi lever i overflod og velstand uansett. Men for de 3 milliardene av verdens befolkning som har ris som basismatvare, og som bruker mellom 60-80% av inntekten sin på mat, så er dette en gigantisk trussel mot deres eksistens.

Men hva er det egentlig som skaper denne prisøkningen på matvarer? Seniorforvalter Olav Chen i Storebrand kan fortelle at det er to ting som fører til den økte prisveksten. Det ene handler om aksjespekulasjon: Dollaren faller, boligprisene faller, aksjene faller, og investorer og spekulanter går derfor over på råvarer. De kjøper opp store mengder råvarer til dagens pris, håper på prisøkning og kan selge med profitt.

Den underliggende og andre grunnen til prisøkning (som må sees i sammenheng med den forrige) er at det rett og slett er altfor lite mat i store deler av verden i dag. Enkelt forklart er det u-land som produserer råvarer, disse blir kjøpt for en billig penge av store selskaper, som igjen selger råvarene dyrt på verdensmarkedet. Og mens vi kaster flere tonn med mat hvert år i Norge, dør over 25.000 mennesker av sult i Afrika og Asia hver eneste dag.

Investorer og aksjespekulanter tjener dermed penger på å se mennesker dø av sult, mens de selv kan kose seg med gourmetmat hver eneste dag.

Samtidig som investorer kjøper opp råvarer for å tjene raske penger, kan vi se at vår egen Rema 1000 hamstrer ris for å sikre egen vinning. For hvilken krise ville det ikke vært om vi nordmenn måtte spise noe annet enn ris til middag i noen måneder? Vi trenger ikke en gang bekymre oss for at hveteprisen går opp og at det er fare for eksportstopp på kornvarer, 21-nyhtene på NRK kunne nemlig melde at landbruket i Norge har utviklet hvete som overlever fint på norske åkrer.

Så mens det er krise over hele verden, og spekulanter driver kornprisene opp på bekostning av menneskers liv, er det ris nok på Rema 1000 sine lagrer tilsvarende norsk forbruk frem til august - og vi har ikke engang bruk for det. Snakk om rettferdig fordeling!

Certainty

Livet i en veske

Jeg vasket rommet mitt i dag (!) og gikk like gjerne gjennom innholdet i vesken min også. Som andre har gjort før meg tenkte jeg å liste opp innholdet i vesken min:

• SUs prinsipprogram vedtatt 2004


• Prinsipprogramkomiteens forslag til revidert prinsipprogram


• Hordaland og Rogalands forslag til nytt prinsipprogram


• En syvende sans


• Nøkkelknippe


• Pilotbriller


• Grønne solbriller


• Sofies Verden (boka)


• The Hidden Assassins (boka)


• Kortholder fra UiB


• Kortholder fra russ.no


• Lommebok


• Mobiltelefon


• Kondomer


• Tamponger

(er hvertfall på den sikre siden:P)


• Lippgloss fra h&m


• Lebestift fra The Body Shop


• Hårbøyle


• Vannflaske


• Notatblokk fra studentkonferansen til NTL


• iPod


• Paracet


• 5 penner


• TI kalkulator


• 2 regelbøker i matematikk


• Tape


• Kortstokk


• Ørepropper fra NSB sitt nattog


• En liten veske :P


• 3 ølkorker


• Sjokoladepapir


• Tyggegummmi


• Regninger


• Megafon (gatebladet i Bergen)


• Pondus


• Gammel utgave av Arbeideravisa


• Paraply


• Penger fra Marokko


• Rød mappe til Macen min


• Mobillader


• Klanens samlede salmer 1


• Klanens samlede salmer 2


• Klansropet nr. 77


• 2 stk Lypsyl


• Hengelås med nøkkel


• Vervebokk fra SU


• Anti-Lenin-button


• Pins fra Norsk Folkehjelp


• Pins fra Fredskorpset


• Feminist-pins


• 3 sorte strikk fra h&m


• Kvittering fra cc på Lillehammer for grillmat til 702 kroner


• Gul markeringspenn fra NTL


• Tom DOC-pose


• Halvtom Fisherman's Friend-pose


• Deo

og sist men ikke minst...


• SUs vedekter

Tralala, jeg skal begynne å vaske rommet mitt oftere!

Kan en sosialistisk organisasjon støtte væpna kamp?

Diskusjonene om militarisme og væpna frigjøring er en stadig like aktiv og het debatt i SU. Spesielt rett før hvert landsmøte, når SUs prinsipprogram skal diskuteres. Ytterst på den ene siden finner man dem som mener at SU selvfølgelig må støtte all form for frigjøringskamp, fra FARC-geriljaen i Colombia til den palestinske intifada (og midlene disse bruker). På den andre ytterfløyen har vi dem som mener all form for vold må taes avstand fra, uansett hvilken situasjon det er snakk om.

De aller fleste befinner seg et sted mellom disse ytterpunktene, men det er allikevel en klar skillelinje i debatten. På den ene siden står de som mener SU må ha som prinsipp at væpna frigjøring kan forsvares som en siste løsning i gitte tilfeller, og på den andre siden de som mener grunnprinsippet til SU må være pasifisme, men at selv om man ikke støtter midlene som blir brukt, så betyr ikke det at SU ikke støtter kampen som føres.

Et eksempel på dette er spørsmålet om den palestinske intifada. Burde SU som organisasjon støtte selvmordsbombing? Hva hvis målet er militære mål? Eller kan man støtte palestinernes frigjøringskamp, men allikevel ta avstand fra midlene som brukes?

Personlig mener jeg selvmordsbombing og terroraksjoner mot sivile mål er noe man aldri kan støtte, uavhengig av hva begrunnelsen er. Drap av sivile skaper bare mer hat og ikke forståelse. Når det gjelder spørsmålet om militære mål, så mener jeg dette er et nyansespørsmål, som man må ta stilling til i hver enkelt situasjon. Eksempelvis mener jeg ikke at en situasjon hvor en ung palestiner i desperasjon kaster stein på israelsk tanks, er noe SU trenger å ta avstand fra. Hvorfor ikke? Fordi vi hele tiden må spørre oss hva væpna frigjøring og væpna kamp er. Spørsmålet her blir; hvem er terroristen i dette scenarioet?

Hvorfor er det så viktig for meg at SU har pasifisme som grunnsyn? Hva er problemet med å si at som en siste løsning kan væpna frigjøring forsvares? For det første mener jeg at som en revolusjonær, sosialistisk organisasjon som virkelig ønsker å forandre verden, så må SU ta avstand fra alle former for militær organisering. Krig skaper ikke fred, det avler bare mer krig. Dessuten må en sosialistisk revolusjon som skal vare komme fra flertallet, og flertallet trenger ikke våpen.

På den andre siden ligger det i vår grunnleggende analyse av verden, en forståelse av at når noen blir undertrykt og slår tilbake mot den som undertrykker, er det en kamp vi skal støtte opp om under. Så like fullt som at dilemmaet ligger i hvorvidt væpna frigjøring skal fordømmes eller ikke, ligger spørsmålet om det skal være noe urokkelig der. Kan hver sak taes for seg, eller er det nødvendig også for SU som en revolusjonær ungdomsorganisasjon å ha et prinsipp mot vold som aldri fravikes?

Triste nyheter...

Jeg har ingen kommentar, dette er bare fryktelig triste nyheter. :(

Men nå kan vi krysse fingrene og glede oss over ukentlig avis pånytt :)

Hvis noen lurer på hva som er galt med Steinerskolen, les denne artikkelen!

Hurra, Bård Vegard Soljell tar affære :)

De idiotiske anklagene

Jeg fikk en telefon fra en venninne i dag, som hadde vært med på en minnemarkering for medlemmer av FARC, som ble drept av det Colombianske militæret for noen dager siden. Hun hadde deltatt på markeringen for å vise sin avsky mot måten medlemmer av politiske motstandsgrupper i blant annet Colombia blir brutalt drept, men først og fremst i solidaritet med de drepte og deres pårørende.

I anledning markeringen hadde hun hatt på seg en hettegenser som LO-ungdommen lagde i 2005 i forbindelse med en solidaritetskampanje de da hadde med fagorganisasjoner i Colombia. På genseren står det skrevet "Colombia - mer enn krig og kokain".

Fordi hun gikk med denne genseren ble hun møtt av noen folk som begynte å spørre om hun var klar over at hun støttet FARC når hun deltok på en slik markering, og at hun dermed ga sin støtte til terror og krig i Colombia. (For de som ikke vet det, så er FARC en militant, revolusjonær motstandsbevegelse i Colombia, som kjemper mot den sittende regjeringen og deres undertrykking av det colombianske folk.) Når venninnen min forklarte at hun egentlig ikke visste så mye om FARC, men var på markeringen i solidaritet med sine drepte kamerater i Colombia ble hun ledd av, og ble spurt om hun vanligvis pleide å delta på demonstrasjoner for ting hun ikke hadde peiling på.

Denne type latterliggjøring får man ofte føle på kroppen når man tilhører den politiske venstresiden. Men hvorfor er det slik? Hvorfor skal man som medlem av den politiske venstreside, alltid bli anklaget for å støtte terrorister eller diktatoriske regimer? Og hvorfor blir ikke folk på den politiske høyresiden anklaget på samme måte? Når har et vanlig Høyre-medlem noen gang blitt stilt til ansvar for kuppet i Chile i 1973? Eller når har et Frp-medlem noen gang blitt ansvarliggjort for alle de andre høyreekstremistiske kreftene som finnes, eller tidligere har eksister i verden?

Jeg har valgt å tilhøre den politiske venstresiden fordi jeg ser at det er for mye urettferdighet i verden. Fordi en liten del av verdens befolkning eier store deler av verdens ressurser, og utbytter resten av verdens befolkning. Fordi kvinner blir utsatt for systematisk og kjønnsbasert vold, og til enhver tid må kjempe for en selvstendig identitet uavhengig av sitt kjønn, men det er opplest og vedtatt at det er likestilling i Norge. Fordi dagens nyliberale system er med på å ødelegge jorden vår, men allikevel er det store politiske flertallet for kapitalisme. Jeg tilhører den politiske venstresiden fordi jeg mener alt annet er galskap, og jeg er lut lei av å måtte forsvare mitt syn. Det er på tide at venstresiden slår tilbake. Det er på tide at høyresiden må begynne å svare for sin politikk.

Jeg vil elske hvem jeg vil!

Jeg så på The L Word i dag, og merket et sinne begynne å koke inni meg over alle sneversynte mennesker. Hvordan kan noen mene at de vet hva som er rett og galt, når så mange mennesker er uenig? Hvordan kan noen tillate seg å bestemme at noe er "unaturlig", når det selv for dyr (som vi vet handler ut i fra følelser og instinkter, ikke moral og ansvar) faller seg naturlig?

Vi blir opplært til å tro at vi lever i et relativt oppegående samfunn, en velferdsstat der alle får den utdannelsen de har krav på, og relativt sett skulle ha gode muligheter til å kunne tolke den verden vi lever i. Så hvorfor i alle dager har vi da politikere - med makt - som ikke takler å se to menn kysse hverandre? Hvorfor har vi en statskirke som fordømmer noe så fantastisk som ekte kjærlighet?

Mange snakker om de konservative og religiøst fundamentalistiske, muslimske landene, og fordømmer alle muslimer på samme måte som man fordømte alle sosialister under den kalde krigen, men de glemmer å se på sine egne normer. I det frigjorte Norge tar man fremdeles utgangspunkt i at alle er heterofile. Man må "komme ut av skapet" før samfunnet vet 100% at man ikke er det. Er ikke dette også et utrykk for et land som fremdeles er preget av en religiøs fundamentalisme?

Aksept og toleranse har blitt viktige ord. Jeg aksepterer den du er, jeg tolererer ditt valg. Svært så diplomatisk. Men å bli tolerert eller akseptert har en negativ betoning. Det betyr at noe er norm og noe er avvik, men avviket kan aksepteres eller tolereres, fordi man må... Jeg vil ikke aksepteres. Jeg vil ikke bli tolerert av noen. Jeg vil elske hvem jeg vil. Punktum. Finale.