Miljøkamp anno 1990-tallet

I dag hadde jeg en samtale med en god venn av meg, som var veldig oppgitt over folks forhold til naturen. Han har en teori om at det går et skille mellom natur og kultur, og at menneskene har lagd en grense mellom seg selv og naturen, i stedet for å tenke at menneskene faktisk er en del av naturen.

Desverre er jeg helt enig med han, vi distanserer oss mer og mer fra den verden vi ikke bare lever i, men også er en del av. Vi bygger storbyer med skyskrapere og "moderne utseende", mens vi ler av de som bor i mer naturlige forhold. Vi lever i et samfunn som er avhengig av vekst, og bruker opp naturressursene våre uten tanke på hvordan fremtiden vil se ut. Vi produserer mer enn vi klarer å kjøpe, kjøper mer enn vi trenger, og de fleste synes egentlig at gjenvinning er mer strev enn viktig.

På jobb holder jeg skoleprogram for 3.- og 4.-klassinger om resirkulering, hvor jeg viser dem hva som skjer når vi kaster plastikk. Et enkelt eksperiment, der vi putter isopor i konsentrert aceton, viser tydelig at luften går ut, men plastikken blir liggende som et lite lag i glasset. Plastikk er et av den industrielle revolusjons mange onder, en ulv i fåreklær, og virker på mange måte som et symbol på hele det kapitalistiske system, som er avhengig av vekst og en konstant utnyttelse av mennesker og naturressurser for å overleve.

Jeg vokste opp på begynnelsen av 90-tallet, i en tid hvor miljøkampen sto i bresjen, og overalt rundt meg handlet det om å ta vare på jorden, på miljøet og på hverandre. Jeg vokste opp med Bowler, programlederen i Kykkelikokos, som forklarte alle barn at "det handler ikke om vinning, det handler om gjenvinning". Jeg vokste opp med medlemsskap i Blekkulfklubben og en 4H-går like ved barnehagen, i en verden der det var kult å fortelle voksne folk at "Skru av motoren, din gjøk! - å forurense er ingen spøk!".

I dag får Frp bestemme dagsorden for bensindebatten, og lar den handle om at bensinprisen er for dyr for alenemødre, minstepensjonister og trygdede. I stedet burde miljøbevegelsene legge dagsorden, og vise til at den økende biltrafikken og bruken av bensin er med på å øke en allerede ustoppelig klimakatastrofe.

I dag får Ap og LO bestemme dagsorden for energidebatten, og lar den handle om at det er en energikrise i Trøndelag, og at vi er nødt til å åpne for oljeutvinning i Barentshavet og skape flere arbeidsplasser for folk flest. I stedet burde miljøbevegelsene legge dagsorden, rope ut "La olja ligge!", og vise til at vi faktisk ikke trenger å bruke så mye strøm som vi gjør i Norge. Olje- og gassdebatten må ikke handle om rensing eller ikke rensing - da har vi allerede tapt - den må handle om overbruk av naturressurser og unødvendig konsum.

Hvis jeg kjøper noe jeg ikke trenger, pleier en venninne av meg å si at "Forbrukersamfunnet sparke dæ i rompa!", og hun har helt rett. Anne Sofie, en veldig kul jente, har skrevet ett innlegg om akkurat dette, og hun har helt rett. Vi lever i en tid og en verden der vi blir utsatt for konstant kjøpepress. Reklameindustrien eksisterer for å fortelle oss at vi må skaffe oss siste mote, for hvis vi ikke gjør det, men heller kjemper mot den kreftcellen som kapitalismen er, så vil hele systemet svikte og falle sammen.

For det nytter å kjempe. Det nytter å stå sammen. Det nytter å støtte Natur og Ungdom, Blekkulfs miljødetektiver og andre som kjemper for å bevare verden, ikke bare for oss, men for fremtiden.

Bruk hodet - vi har bare en klode!

Ballongvisa

Tenk om verda var en ballong som vi alle bodde på
og ingen folk var fattig ingen rike
tenk om alle hadde samme gud som alle trodde på
da ville jorda vore himmelrike

For ballonger er slike en lyt vara varsom med
dom går så lett i sund om itte folk lar dom i fred
og itte kan vel noen si at halvparten er min
nå stikk je høl i ballongdelen din

Og ballongen sku sveve høgt på himmeln i det blå
og sola skulle varme oss og skinne
og vi sku rope høgt så hele verda sku forstå
at rettferda i verda snart skal vinne

For ballonger er slike en lyt vara varsom med
dom går så lett i sund om itte folk lar dom i fred
og itte kan vel noen si at halvparten er min
nå stikk je høl i ballongdelen din

Og verda er en ballong som vi sjøl må passe på
og sjøl om vi er mange må vi dele
det skjønner itte vaksne men det er en masse små
som vet at ballonger bør vara hele.

For ballonger er slike en lyt vara varsom med
dom går så lett i sund om itte folk lar dom i fred
og itte kan vel noen si at halvparten er min
nå stikk je høl i ballongdelen din.

Bruk hodet!

Vi miljødetektiver må passe på,
for fremtiden begynner nå.
Vær på plass der det skjer
med kart og kompass
og forstørrelsesglass.

En miljødetektiv går rundt og snuser,
og er det en bil som står det og ruser?
Si fra, dette vil vi'kke ha.
Skru av motoren, din gjøk!
å forurense er ingen spøk!
Bruk hodet,
vi har bare en klode!

Vi miljødetektiver må passe på,
for fremtiden begynner nå.
Vær på plass der det skjer
med kart og kompass
og forstørrelsesglass.

En miljødetektiv ser i butikker,
og har de varer fra skumle fabrikker?
Si i fra, dette vil vi'kke ha!
Velg miljøvennlig varer, din gjøk!
Klorbleket papir er ingen spøk!
Bruk hodet,
vi har bare en klode!

Vi miljødetektiver må passe på,
for fremtiden begynner nå.
Vær på plass der det skjer
med kart og kompass
og forstørrelsesglass.
Vi miljødetektiver må passe på,
for fremtiden begynner nå.
Vær på plass der det skjer
med kart og kompass
og forstørrelsesglass.