STAT110

Prolog: En bestått, en sekser, en som skal kontes og en igjen. Semesteret er nesten ferdig, ferien virker en evighet unna.
Marte tok eksamen i STAT101 samtidig som jeg tok eksamen i STAT110. Vi bor sammen, leste sammen, reiste sammen og satt sammen. Her er brevet jeg skrev til henne under eksamen:

---
Kjære Marte,
som sitter der så oppslukt med din eksamen, mens jeg forlengst har gitt opp håpet om å stå i det hele tatt. (red.anm: det er ikke helt sant, jeg står med glans - jeg konter fordi jeg vil ha A...) Tror egentlig det er veldig greit, for nå er jeg nødt til å konte, og jeg er nødt til å gjøre det bra på konteeksamen. Det betyr at jeg kommer til å lære meg pensum veldig grundig, også blir jeg kjempegod i statistikk.

Sukk, klokken er halv elleve og det er fremdeles 2,5 timer igjen av eksamen. Dumdidum, lurer på hvordan Poisson-fordelingen for antall leverende per tidsenhet ser ut. Eller for antall som trekker seg per tidsenhet. Og hvor går det kritiske punktet i tid, der de som trekker seg eller stryker, møter de som leverer og står?

En kunne kanskje spørre seg hvorfor jeg sitter her og venter på at tiden skal renne ut, mener jeg kunne reist hjem og sovet. Vel, jeg har faktisk et håp om at formelen for å finne E(X) i oppgave 4a) skal dukke opp i hodet mitt snart. Tenk ja, jeg har helt glemt de grunnleggende reglene... Jeg vet at E(X)= μ og at i binomisk fordeling er dette lik np, men nå snakker vi to variable, X og Y, pg en tabell med 3 X-verdier og 2 Y-verdier, og allerede oppsatt sannsynlighetsfordeling for disse. Vent nå litt, en tanke slår meg!

Akk, nei... Den forsvant like flyktig som den kom. Skulle ønske tiden kunne gjøre det samme, klokken er bare kvart på elleve nå. Ingen har lever det siste kvarteret, men du har bedt om enda flere svarark(!) Jaja, du har vel fått litt utbytte av gårsdagens leseøkt du da, mens jeg kun innså at jeg slett ikke hadde kontroll.

Det er egentlig veldig befriende å kunne innrømme at jeg ikke kan hele pensum, spesielt fordi jeg ikke får panikk av følelsen. Det pleide jeg å få. Nå vet jeg at jeg ikke er dårligere pga at jeg må konte, jeg må bare konsentrere med litt mer om faget i julen.

Der kom foreleseren min inn døren. Han virker så koselig. Han er koselig. Tidligere ville jeg følt meg dårlig som skuffet han slik, og gjorde en så dårlig eksamen, men ikke nå. For det første fordi min besvarelse er helt anonym, så han trenger aldri vite at jeg strøk. Dernest fordi det ikke er hans skyld. Han har vært den dyktigste foreleseren jeg har hatt, men emnet er vanskelig og jeg har ikke jobbet godt nok med det. Slik er det bare.

2 timer igjen. Rundt meg sitter folk i dyp konsentrasjon. Du har sett ut i luften en stund, står du fast, eller tenker du bare på en løsningsmetode? Jeg pundrer fremdeles over denne E(X). Jeg vet jo at μ(estimat)=1/n*Σ(Xi), men gjelder det for μ i dette tilfellet også? Vi lagde jo ikke et estimat før midtsemestereksamen når vi regnet ut μ. Eller vetn, gjorde vi det? μ=np for binomisk fordeling, er ikke det et estimat?

Halv tolv. Det begynner å bli kjølig i lokalet, jeg har lyst til å sove. Vi kan ta ommøbleringen etter en liten lur tenker jeg. Hva med et gardinforheng i stua? Kanskje ville det gjort den litt mer koselig? Jeg går over til å lage plantegninger, hvorfor sitter jeg her fremdeles? Å levere uferdig før tiden er å gi opp, jeg lar tiden renne ut.


Kvart på tolv - du leverer endelig!


Guro Grimstad,
Bergen 08.12.08,
STAT110 Kristkirken.
---

Epilog: Vel hjemme igjen - konteeksamen blir i februar engang. Nå skal det leses til fysikk, det holder med en konting i semesteret.