15. mars 2012

Verdien av utenomfaglig institutt

Den siste tiden (les: ukene) har jeg brukt all min tid på et enkelt prosjekt, nemlig UKEN. For de som av en eller annen merkelig grunn ikke har fått med seg hva det er, så kan jeg informere om at det er en frivillig og studentdreven kulturfestival studentene på NHH arrangerer annethvert år i Bergen. Her settes det blant annet opp en revy, i år er intet unntak, og revyen iWorld har fått glitrende anmeldelser. I tillegg er det flere konserter og eventer man kan delta på, både på NHH og - nytt av året - i et gigantisk telt på Koengen.

I sin tale til alle som deltok på Urpremieremiddagen forrige torsdag, trakk rektor ved NHH, Jan I. Haaland, frem et ganske interessant poeng. K7 Bulletin skrev nemlig i siste utgave av avisen (#4, 2012) at "færre bachelorstudenter fullfører til normert tid". I lys av dette påpekte Haaland at selv om flere og flere studenter ved NHH trenger 1-2 ekstra semester for å fullføre graden sin, så klarer vi alltid å fullføre prosjekter som UKEN og NHH-Symposiet på normert tid.

Mange som satt i salen lo godt av rektors tale, men bak smilene finnes også en ikke så rent liten smak av bitterhet. For det er faktisk ikke uten grunn at flere studenter trenger mer tid til å fullføre bachelorstudiet sitt. På den ene siden har man de som tar opp igjen eksamener for å forbedre resultatet sitt - ikke nødvendigvis fordi de mangler kunnskap, men fordi det finnes en idé ute i Sandviken om at dess penere vitnemålet ser ut, dess mer attraktiv er man hos en potensiell arbeidsgiver. Og hvem kan vel egentlig klandre dem, når de fleste utlysninger inneholder kulepunktet: "Sterke akademiske resultater"?

På den andre siden finner man de som ikke klarer å henge med i løpet av semesteret. Og her finnes det sikkert like mange grunner som studenter, men hvis man gjorde en liten undersøkelse, så vil nok dataene avdekke at de fleste av disse studentene har jobbet hardt for å sørge for at studentforeningens prosjekt blir fullført på normert tid, på bekostning av egen studietid. Men er det egentlig så galt?

Selvfølgelig er det trist om noen faller så langt bak at de ikke klarer å fortsette i det hele tatt. Men det er jo ikke dette denne artikkelen handler om. (Jeg skulle gjerne lagt ved link til artikkelen, men hjemmesidene til K7 Bulletin er visst nede om dagen...) Artikkelen handler om at i fjor tok kun 2 av 3 studenter ut bachelorgraden sin etter tre år. Den sier ingenting om at den siste tredjedelen ikke fullfører i år. Går man derimot i gangene på NHH, så finner man mange fjerdekull bachelorstudenter som jobber hardt for nettopp å bli ferdig i år, og de fleste av dem har dessuten opparbeidet seg mye erfaring med praktisk prosjektarbeid, samarbeid og ledelse gjennom prosjekter som nettopp UKEN og NHH-Symposiet.

Så hvem taper egentlig på at færre studenter tok ut bachelorgraden sin etter 3 år i 2011 enn i 2010?

Rent økonomisk kunne man selvfølgelig regnet ut alternativkosten for den enkelte student, som får tapt fremtidig arbeidsinntekt for den ekstra perioden man valgte å studere, samt økt studielån. Samtidig blir ikke dette helt riktig, da det er naturlig å tro at disse studentene også vil tjene litt på den ekstra erfaringen de har opparbeidet seg gjennom deltakelse i studentforeningen. Noen tjener kanskje økonomisk ved at de får tilbud på en jobb med høyere lønn, fordi de har en erfaring studiet på NHH ikke kan gi alene. Andre tjener kanskje på et utvidet nettverk som kan gi dem en fot innenfor hos drømmebedriften. Også har man selvfølgelig de som ikke tjener rent pengemessig, men som har fått et minne for livet, og synes det er verdt et ekstra semester eller to. For det er jo tross alt nå vi lever, selv om vi hele tiden planlegger for fremtiden.

Men det finnes jo flere parter som kan tape på at studenter ikke fullfører på normert tid. Lånekassen og den norske stat taper nok ikke så mye, da konverteringsstipendet er avhengig av antall studiepoeng man faktisk tar, og lånet som regel blir tilbakebetalt. NHH taper nok litt på at de produserer færre studiepoeng på høyskolen, men samtidig er det ingen tvil om at de tjener veldig mye på all den studieaktiviteten som foregår. Bedriftene taper kanskje på at færre kommer ut i arbeidslivet til "riktig" tid, men samtidig tjener de helt klart på å ansette personer som allerede har bred erfaring med økonomistyring, prosjektstyring, budsjettering og alt annet man lærer best gjennom praksis.

Da kvalitetsreformen kom, og man innførte heltidsstudenten, så ønsket noen (les: daværende utdannings- og forskningsminister, Kristin Clemet) at akademia skulle bli et samlebånd som fikk unge voksne klare for arbeidslivet på raskest mulig tid. Jeg tror ikke det nødvendigvis er til det beste for samfunnet. Jeg tror derimot at flere studenter burde bruke deler av studiehverdagen sin til å engasjere seg innenfor kultur eller idrett (eller noe helt annet), til å ta seg en deltidsjobb - ikke for å spe på studielånet, men for å hindre at man står helt uten erfaringer etter 13 års skolegang og 3-5 år i høyere utdanning.

Ingen kommentarer: