28. desember 2006

Julefilmer


Siden enkelte personer har laget lister over filmer med mye action og krutt, så følte jeg at det i disse juletider var greit å slenge meg på trenden med en liste over filmer jeg liker å se i julen. Tenkte jeg skulle prøve å hoppe over klassikere som Reisen til Julesterjen, Tre nøtter til Askepott, Disney-kavalkadene, Alene Hjemme og Flåklypa Grand Prix, for disse er det vel ingen som kommer seg gjennom julen uten å ha sett. I stedet tar jeg noen andre mer eller mindre tradisjonelle julefilmer, som man kan kose seg med disse siste dagene før man skal tilbake på skole, universitet, jobb, etc.

Først ut er jo selvfølgelig Harry Potter, og her blir det ikke ordentlig magi uten både 1, 2, 3 og 4 (5, 6 og 7 slenges nok med så fort de blir spilt inn, selv om de er av de litt mer dystre sorten kan jeg tenke meg). Selve historien minner jo ikke egentlig om jul, siden den tar for seg ett og ett år av gangen, men allikevel er det flere aspekter som gjør at dette er en julefilm. For det første fikk jeg Harry Potter og de vises sten i julegave, julen 1999, noe som førte til at den opptok så og si hele julen min da jeg var 12 år gammel. I tillegg kom de første filmene ut like før jul, og dessuten har julen betydd mye for Harry i bøkene, siden han i den første boken også får sine første julegaver, og får feire jul med noen som er glad i han for første gang.

Deretter kommer Ringenes Herre-triologien. Dette kommer også mye av at filmene kom rundt juletider, men også fordi julen for meg betyr lesing, og da jeg var 5 år gammel leste pappa Hobbiten for meg og storesøsteren min i julen. Noe som resulterte i at han måtte lese Ringenes Herre for oss sommeren etter. Jeg må innrømme at det er flere deler ved filmen jeg ikke liker i det hele tatt - spesielt det at hver gang jeg nå leser boken så blir alle de gamle bildene mine av hobbsyssel og tåkefjellene og mordor og alt sammen ødelagt av New Zealand - men likevel synes jeg Peter Jackson har vært veldig dyktig altså, det kunne gått mye, mye verre.

Neste film ut er Love Actually, tror ikke jeg trenger forklare hvorfor, denne må sees hver eneste jul, i tillegg til hver gang man blir dumpet, eller bare er i humør for en søt, britisk, kosefilm.

Og med det i bakhodet må jo Bridget Jones også med på listen, ikke nummer 2, men nummer 1 var virkelig en feel-good-julefilm, spesielt hvis man har feiret jul med masse slekt og fått høre de vanlige kommentarene om at det er kanksje ikke så lett å få til både trening og skole nå til dags? Gaaah...familie altså :)

Etter å ha sett den moderne versjonen må man nesten kaste seg over den gamle Mr. Darcy, i dag kjøpte jeg intet mindre enn alle Jane Austins romaner - hun er nok den utenlandske forfatteren jeg har best forhold til, både Pride and Prejudice og Sense and Sensibility er ypperlige julefilmer.

Siden det begynte å bli litt mange rørende, romantiske filmer nå, så slenger jeg med den filmen som min lillesøster hadde som absolutt favoritt når hun var 8 år gammel, nemlig Dødelig Våpen 2. Av de fire er dette definitivt den beste, og når man er kommet over all romantikken fra de øvrige filmene er det ingen ting som er bedre enn å slenge seg på sofaen med 80-tallets utgave av Mel Gibson på skjermen.

Og fra den ene lekkerbisken til den andre, dog han er kanskje ikke lik seg selv i denne, men Johnny Depp gjør likevel en storslagen rolle i Edward Saksehånd. Sammen med Winona Ryder, min favorittskuespillerinne, lager de en skrekkelig og likevel nydelig julefilm.

Med Tim Burton i tankene, og siden det selv i julen er det deilig med filmer hvor folk bare plutselig bryter ut i sang, selv om dette egentlig er en film for Halloween, så passer The Nightmare Before Christmas også godt inn i romjulen, og hvem sier at man ikke kan se denne filmen flere ganger?

Og mesns vi er inne på musikaler, hva er vel da bedre enn den mesterlige, Phantom of the Opera?

Så, for å runde av det hele, har vi ingen andre en mesteren selv, nemlig Bing Crosby i White Christmas. Denne klassikeren er et must for alle som drømmer om en hvit jul.

1 kommentar:

Gina sa...

Edvard Saksehånd er så trist jo... men nydelig *snufs*