Dagens likestillingskamp?

Har feminister i dag noen grunn til å finnes? Er vi ikke egentlig likestilt i Norge, i verden? Unge Høyre og Fpu gikk bakerst i 8.mars-toget i år, med paroler om at kvinnedagen var gått ut på dato - er den det?

Forsker Runar Døving mener vi må få en mannskamp for likestilling fordi kvinner lever lengre, får omsorgsrett for barn i skillsmissesaker, får bedre karakterer og settes sjeldnere i fengsel. Han ønsker at den som har lyst på barnet, til enhver tid skal være den som får bestemme i abortspørsmålet, og syns det er feil at kvinner har privilegier som monopol på fødselspermisjon, omsorg i hjemmet, 80%-stillinger og husvask.

Siv Jensen er kåret til landets ledende feminist fordi hun vil lage en mer innskrenket innvandringslov som sier at henteekteskap ikke kan skje dersom ekteparet er under 21 år, og fordi hun ønsker å frigjøre de muslimske kvinnene ved å fjerne sløret deres.

Er det på tide å legge kvinnekampen død? Har vi fått likestilling nå? Var kampen om frigjøring over på 70-tallet da kvinnene fikk lov til å snakke om orgasme og onani? Eller er det fremdeles slik at kvinner blir økonomisk undertrykket, at menn har mer makt i samfunnet, at fotball er fotball og kvinnefotball er en spøk, at en god leder er en mann, mens en god kvinnelig leder er dobbelt så flink fordi hun klarer å sjonglere flere baller på en gang; både å være ledelse, passe barn, familie, husvask, matlaging, også videre?

Og når det gjelder Frp, tror vi virkelig på at en innskrenket innvandringslov og rasistiske ytringer egentlig er Siv Jensens inbitte kamp for kvinners rettigheter? Hvilken rett har hvite, vestlige kvinner egentlig til å si at "vi er frigjort, nå er det vår jobb til å hjelpe de muslimske kvinnene å frigjøre seg selv"? Kast sløret jenter, vi kastet jo BH'en!

Burde ikke kampen om frigjøring fra sløret inkludere de muslimske jentene? Når muslimske jenter sier at de ønsker å bruke sine klesplagg for å slippe å bli sett på som kun seksuelle objekter, eller de ønsker å distansere seg fra USA imperialisme - hvem er vi til å fortelle dem at de blir undertrykt? Vi som går i miniskjørt og bruker store utringninger, og føler presset av skjønnhetstyranniet hver eneste dag? Ønsker vi egentlig et samfunn med kleskoder, hvor vi forbyr både niqab og hijab, bunad og bikini?